Kommer silda inn i fjordene i Nord-Norge i vinter?
Mange kystfiskere i nord lurer i disse dager på om, når og hvor det kommer sildeinnsig i fjordene. Her fra innhaling av not under sildefiske utenfor Senja.
Fotograf: Aud Vold / HavforskningsinstituttetPublisert: 05.11.2020 Oppdatert: 06.11.2020
Silda er lunefull. Ett år kan den opptre i store mengder nær kysten om vinteren, komme tilbake til samme området flere vintre på rad for så å plutselig utebli.
Vi vet fra historiske kilder at fenomenet har vært observert langt tilbake i tid, sannsynligvis så lenge sild har vært fisket langs norskekysten. I boka «De norske fiskeriers historie» skriver forfatter Trygve Solhaug om såkalte storsildperioder i Nord-Norge og Trøndelag på 1700- og 1800-tallet, med innsig av sild til kysten rundt juletider som ga grunnlag for godt fiske noen år på rad.
Når silda opptrer kystnært i smult farvann, blir den lett tilgjengelig for fiskere. I gamle dager var silda nærmest utilgjengelig når den stod langt til havs, men selv i dag har det stor betydning for de minste fartøyene når silda trekker inn i fjordene.
Uforutsigbar overvintring
Bestanden av norsk vårgytende sild (NVG-sild) er verdens største sildestamme, og har vært ekstremt viktig for Norges befolkning opp gjennom historien. Den gyter langs kysten av Vestlandet og nord til Vesterålen i februar–mars. Larvene driver med kyststrømmen nordover til Barentshavet og fjorder i Troms og Finnmark der de vokser opp. De virkelig sterke årsklassene har alltid det store Barentshavet som oppvekstområde.
Når NVG-silda blir tre-fire år gammel, vandrer den fra oppvekstområdene i nord og ut i Norskehavet (havområdet mellom Island, Færøyene, Norge, Jan Mayen og Bjørnøya). Her beiter den om våren og sommeren. Om høsten samler den seg for å overvintre, men det varierer hvor dette skjer. Det er denne uforutsigbare overvintringsdynamikken som fører til at vinterfiskeriene har kommet og gått.
På slutten av 1800-tallet og i den første halvdelen av 1900-tallet overvintret det mye NVG-sild øst for Island og dette ga grunnlag for et stort norsk vinterfiske her. Etter at bestanden kollapset på slutten av 1960-tallet, har den overvintret på ulike steder langs Norskekysten og ute i Norskehavet. Fra midten av 1990-tallet til midt på 2000-tallet overvintret mye av NVG-silda innerst i Vestfjordområdet, lett tilgjengelig for den norske fiskeflåten. Etter dette forsvant den fra Vestfjorden om vinteren og begynte å overvintre ute i Norskehavet.
De siste årenes utvikling
Vi ser her på hva som har skjedd de siste årene når det gjelder overvintring og vinterfiske på NVG-sild. Figur 1 viser hvor norske sildefangster er tatt, sammen med aldersfordelinger fra prøver av et utvalg av disse fangstene (opparbeidet ved Havforskningsinstituttet) vintrene 2016/2017 og 2017/2018.
Fiskeflåten sine fangster gir ikke et komplett bilde av sildas fordeling slik man får på vitenskapelige forskningstokt, men en sildefangst viser i det minste at det var sild på denne posisjonen på dette tidspunktet. Fangstene gir derfor god informasjon om sildas vandringer, men hvor fiskerne velger å fiske sild avgjøres av flere forhold i tillegg til tilgjengelighet, som nærhet til mottak, størrelse på fisken, værforhold og så videre. Det er viktig å understreke at det også kan være mye sild i områder der det ikke fiskes.
Vinteren 2016/2017 overvintret det mye sild i fjordene på Kvaløya rett vest for Tromsø (Figur 1a), i likhet med de foregående årene. I tillegg overvintret det mye sild langt ute i Norskehavet vest for Lofoten. Aldersfordelingene viser at både silda ved Kvaløya og ute i Norskehavet bestod av både gammel og ung sild.
Fra vinteren 2016/2017 til vinteren 2017/2018 skjedde det imidlertid store endringer som så ofte har hendt før. Silda forvant fra Kvaløya rett vest for Tromsø, og dukket opp en helt annen plass året etter: i fjordområdene ved Kvænangen rundt 100 km nordøst for Tromsø (Figur 1b).
En teori
Aldersfordelingene fra fangstene viser at den silda som kom inn i Kvænangen var mye yngre enn den som overvintret rundt Kvaløya året før. Det var den relativt sterke 2013-årsklassen som dominerte i Kvænangen. Silda som overvintret i Norskehavet, bestod av mange flere årsklasser, men det er verdt å merke seg at det var mye av 2013-årsklassen også her. I de to påfølgende vintrene var situasjonen relativt lik med overvintrende ung sild i Kvænangen og eldre sild i Norskehavet.
Hva var det som gjorde at silda forsvant fra Kvaløya og dukket opp i Kvænangen året etter? Det finnes en teori. Geir Huse med flere skrev en vitenskapelig artikkel om NVG-sildas overvintringsdynamikk i 2010. Her viste de at NVG-silda endrer overvintringsområde når det kommer sterke årsklasser inn i den voksne bestanden.
De tolker dette fenomenet som såkalt numerisk dominans; den nye sterke årsklassen «styrer» hvor resten av silda svømmer siden de dominerer i bestanden.
Denne teorien ser ut til å stemme bra med 2013-årsklassen som er relativt sterk. Teorien er at da 2013-årsklassen kom inn i den voksne bestanden rundt 2017, begynte mye av årsklassen å trekke til Kvænangen. En del av den gamle silda som før overvintret rundt Kvaløya, ble med i «dragsuget» til Kvænangen og muligens også sør til overvintringsområdet i Norskehavet høsten 2017. Denne situasjonen vedvarte de neste to vintrene.
Spennende uker i vente
Hva med denne vinteren? Basert på fiskeriet til nå denne høsten (Figur 2) har det ikke vært noe betydelig sildeinnsig til kysten, hverken til Kvaløya, Kvænangen eller andre fjordområder. Som i de siste årene ser det ut til at NVG-silda deler seg i to overvintringsområder: ett ute i Norskehavet vest for Lofoten, og ett i nord, vest for Tromsø. Det er nå igjen en sterk årsklasse på vei inn i den voksne delen av NVG-sildebestanden, nemlig 2016-årsklassen.
Gjennomsnittsvekter i fangstinnmeldinger og de få aldersprøvene vi har til nå fra det nordlige området, viser at 2016-årsklassen dominerer sterkt i disse fangstene. Det indikerer at denne årsklassen kommer til å overvintre i eller nær dette området. Siden 2016-årsklassen nå dominerer i den delen av bestanden som står i nord, så er det sannsynlig at den kommer til å «bestemme» de nordlige overvintringsområdene i år.
Basert på posisjoner fra fangstdagbøker tilsvarende som i Figur 1 og 2, men over flere år, så virker det som om silda følger dype renner på havbunnen på sin vei inn til kysten som Malangsdjupet på vei inn til Kvaløya og Håkjerringdjupet på vei inn til Kvænangen (muligens også Sørøydjupet).
Det virker som om silda foretrekker dypt vann der den overvintrer, på dypet ute i havet og dype fjorder. Fra der silda står nå nord for Andenes er det for eksempel relativt kort vei inn Malangsdjupet til Kvaløya og heller ikke så veldig langt inn Håkjerringdjupet til Kvænangen.
Innsig kan også skje til fjordene rundt Senja og Andøya; det er for eksempel allerede tatt noen få fangster ved innløpet til Gavlfjorden mellom Andøya og Langenes. Det kan altså fortsatt tenkes at det kommer inn betydelige mengder sild til ett eller flere fjordområder, men det er ikke sikkert. I perioden 2007 til 2010 ble for eksempel silda stående ute i havet nordvest for Andenes hele vinteren. De neste ukene blir spennende!