Gå til hovedinnhold

Vil ha treteiner inn i forskning


DSC00877

Tord Aslak Aslaksen fra samarbeidspartner Green Bay AS har trutnet en treiteine ved forskningsstasjonen Flødevigen. Nå blir disse treteinene forskning. 

Fotograf: Liv Eva Kirkesæther

Årlig mistes det om lag 15 000 teiner langs norskekysten under hummerfisket, som utgjør marin forsøpling i tillegg til spøkelsesfiske. Nå blir fiske med treteiner forskning.

Frem til 1980-tallet og godt ut på 90-tallet var det meste av hummerteiner laget av tre. Men de siste tiårene har treteiner blitt mer og mer sjeldne. Nå er de stort sett erstattet av teiner lagd av stålramme med plastnett. 

Denne utviklingen har medført at tapte teiner kan spøkelsesfiske over betydelig lengre tid. Samtidig bidrar tapte teiner til plastforurensing av havet.

Vil se på effekten av treteiner 

- Hva om vi igjen begynte å bruke treteiner? spør forsker Alf Ring Kleiven. 

Kleiven leder prosjektet «Kampen mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark», hvor omfattede opprydning kombineres med forskning. 

Her ser forskerne på årsakene til at teiner mistes, samt hvordan bedre «teinevett» kan bidra i positiv retning. 

Kystkultur og bærekraft 

- Mye tyder på at treteiner kan være like effektive til å fange hummer som plastteiner. Det kan nok være litt mer arbeid med tanke på trutning og vedlikehold, sier Kleiven. 

Denne treteinen har blitt "trutnet" - altså fått tid til å trekke til seg vann, så den ikke flyter opp. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet 

Det vil han altså vite mer om. Derfor selges nå sterkt subsidierte treteiner opp mot hummefisket, mot at kjøperne forplikter seg til å rapportere inn fangsten både med treteiner og skotteteine gjennom hummersesongen. 

- Dette kan bli sett på som å ta vare på kystkulturen. Det enkleste og billigste er jo å kjøpe hummer i butikken. Fritidsfiskere fisker hummer for opplevelsen, men også for å ivareta en kystkultur. Treteiner og vedlikehold av disse kan sees som en viktig del av denne kystkulturen, utdyper Kleiven. 

Mye å hente 

På kaia ved forskningsstasjonen Flødevigen står samarbeidspartner Tord Aslak Aslaksen fra Green Bay AS med en treteine. Aslaksen har tilbragt det siste året med å søke etter, samt hente opp, tapte fiskeredskaper som en del av prosjektet. 

Han mener det er mye bærekraft å hente i å gå tilbake til de gamle metodene.  

- Slik det fiskes nå, er det i alle fall ikke bærekraftig. Og redskaper på bunnen gjør at nye fiskesluker henger seg fast, sier Aslaksen. 

- Dødd ut alle sammen

De får støtte av Roald Opland (84). 

I huset i Arendal jobber han nå på spreng med å lage kalver i bomullstråd som skal til treteinene i prosjektet. 

- De siste ti årene har de jo dødd ut alle sammen av de som drev med dette som hobby, og som lagde ruser. 


 - Det er jo ikke folk igjen som kan lage en øyespleis en gang, avslutter han. 

Roald Opland har lagd 40 mil med håndlagd fiskegarn, bare til markedet i Arendal. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet