Publisert: 14.04.2021
Kartlegging anslår at det kan ligge mineraler som kobber, sink, kobolt, litium, sølv og gull verdt flere milliarder kroner på havbunnen vår.
Regjeringen har satt i gang en åpningsprosess for en slik gruvedrift i norske havområder.
Kunnskapsmangel om både havøkosystemene, utvinningsteknologi og hva som vil bli sluppet ut i utvinningsprosessen trekkes fram i høringssvaret, med særlig fokus på manglende modeller for partikkelspredning, typer av partikkelutslipp, mikrobiologiske forhold, sårbare bunnhabitater, bunnfisk, pelagisk fisk og sjøpattedyr.
– Vi vet for lite om områdene som vurderes åpnet for gruvedrift, sier forsker Terje van der Meeren.
– Teknologien for utvinning av havbunnsmineraler vil høyst sannsynlig medføre partikkelutslipp både ved bunnen og i de frie vannmassene. Dette kan gi omfattende spredning som kan gi effekter for biologisk liv over store geografiske områder utover der selve utvinningen vil foregå.
Havområdene som vurderes åpnet, omfatter store arealer med svært ulik karakter, fra sokkelområder med kontinentalskråning til dyphav med undersjøiske topper, sletter og midthavsrygger med varme kilder.
HI vil derfor anbefale en omfattende heving av kunnskapsgrunnlaget ut over det som er tilgjengelig i dag, spesielt i de dypere delene utenfor de grunne sokkelområdene.
I områder der mineraler skal utvinnes på havbunnen fjernes alt liv, og kun stein og slam blir etterlatt. Bunndyrfauna som for eksempel svamp og koraller, vil ikke overleve en slik prosess. I tillegg vil bunnfisk og plankton knyttet til bunnen være særlig utsatt.
Forskerne er også bekymret for overlevelsen til fiskeegg.
– For en rekke arter er oppdrift viktig for overlevelse og spredning av egg. Partikler fra utvinningen kan feste seg til eggene og redusere denne oppdriften, sier van der Meeren.
Fiskelarver er også utsatt, og eksponering for partikler kan resultere i redusert vekst og kvelning ved at gjellene går tett.
Hoppekrepsen Calanus (Raudåte) er en viktig del av dietten til både fiskelarver og voksen fisk som sild og makrell. Raudåten overvintrer i dypet i Norskehavet og vil derfor være utsatt for effektene mineralutvinning.
I tillegg kan denne spise mineralpartikler og bidra til akkumulering av metaller og kjemikalier fra utvinningen.
HI anbefaler at en konsekvensutredning bør være forankret i økosystembasert forvaltning etter prinsipper som blant annet er nedfelt i den internasjonale havbunnsmyndigheten ISA sine anbefalinger.
Det vil si å skaffe et solid kunnskapsgrunnlag, og vurdere tiltak for å ivareta økosystemenes integritet, biodiversitet og evne til restitusjon etter inngrep.
I Norge er det nå en prosess i gang med å vurdere sårbare og verdifulle områder (SVO), og en del av området som vurderes åpnet for mineralutvinning vil få status som SVO'er.