Gå til hovedinnhold

Slik kan de marine nasjonalparkene bli pionérområder


Syv-åtte år gammel jente i rosa-lilla-spraglet badedrakt står på kne i fjæra og studerer livet i havet.

Thea Malvik i Stølsvika i Raet nasjonalpark koser seg med å utforske livet i havet. Men livet i havet har forandret seg fra foreldrene var barn. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet

På sommeren kommer vi et skritt nærmere livet i havet. Nasjonalparkene gir en utmerket mulighet til å samle forvaltning, forskning og brukerne av sjøen. 

Husker du den følelsen? Da du som barn satte beina i vannet en sommerdag. Plutselig var du en del av en annen verden. Glatte sandkorn og skjell under føttene, før de spisse klørne til en krabbe blant tangklasene brått vekket deg. I det øyeblikket merket du et snev av en verden av yrende liv du ellers ikke så.

Nærbilde av barneføtter som trår vannoverflaten i Raet nasjonalpark
Nå på sommeren kommer vi litt nærmere livet vi ellers ikke ser, tar og føler på ellers. Foto: Arnbjørg Aagesen/Havforskningsinstituttet 

Hav i endring 

Vi havforskere ser hva som er under overflaten. Vi ser at minnene til våre barn og barnebarn blir noe helt annet enn det vi selv opplevde. Der vi håpet å få en torsk på kroken, håper våre barn å få makrell. Der våre foreldre lette etter blåskjell, plukker vi stillehavsøsters. 

Strandblomster i forgrunn av rolig vik ved Verdens ende i Færder nasjonalpark
Vakkert ved Verdens Ende i Færder nasjonalpark. Foto: Monika Sæle/Havforskningsinstituttet

Og det er bare toppen av isfjellet. Som med alle isfjell, ligger mesteparten under overflaten. For kystens økosystemer har endret seg dramatisk de siste 50 år.  

På sommeren kommer vi et skritt nærmere livet i havet. I Norge har vi nå 47 nasjonalparker, hvor fire av dem er marine; Raet, Jomfruland, Færder og Ytre Hvaler. 

Ingenting kommer av seg selv 

Denne sommeren er det særlig god grunn til å reflektere over verdien av nasjonalparkene. Vi er inne i det første året av FNs tiår for restaurering, hvor nasjonalparkene kan spille en nøkkelrolle. 

Blond mann med blårutet skjorte og fiskehansker haler tapte teiner med tau foran bebygd skjærgård
Ove Olsen i samarbeidspartner Green Bay arbeider med opprydning av tapte fiskeredskaper i samtlige av de marine nasjonalparkene. Foto: Arnbjørg Aagesen/Havforskningsinstituttet

FN ser hvor kritisk det er å restaurere degraderte økosystemer. Store endringer, krever handlekraft. Under overflaten er hele tareskoger, komplette økosystemer, forsvunnet. Noen steder er de beitet ned av kråkeboller. Andre steder er de erstattet av tykke algetepper. Det som en gang var frodige oppvekstområder og matfat for alt vi mennesker setter pris på, er blitt marin ørken.

En naturlig møteplass

Da er ikke tradisjonelle tiltak som utslippsreduksjoner nok. Nasjonalparkene våre gir oss et fantastisk utgangspunkt for å samle forvaltning, forskning og brukerne av sjøen til felles innsats. Her kan vi gå foran med å teste tiltak og demonstrere aktiv restaurering av sunne økosystemer til glede for alle. 

Tare fotografert rett under overflaten.
Under overflaten ligger hele økosystemer som trenger beskyttelse. Her kommer nasjonalparkene inn i bildet. Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet 

Tiltak som økt bruk av fiskeforbudssoner (beskytte gyte-, oppvekst- og næringsområder), og fjerning av beitere ute av kontroll, samt utsåing av tare, kan gi viktig kunnskap om tiltak som virker. Ikke minst kan det bidra til å øke forståelsen for hvor viktige slike aktive tiltak er, både i forvaltningen og samfunnet. 

Ved å gjøre nasjonalparkene til pioner-områder for marin restaurering, kan vi bokstavelig talt få livet tilbake. Slik kan vi sørge for at sommeropplevelsene ikke bare blir fjerne minner, men også fremtiden.