Kvinner bør få i seg nok jod før de blir gravide

Jod er et grunnstoff som inngår i kroppens stoffskiftehormoner. Disse er spesielt viktig for utviklingen av hjernen og nervesystemet hos foster og små barn.

Nå har forskere ved Havforskningsinstituttet sett nærmere på kvinner som tok jodtilskudd før de ble gravide. De sammenlignet gravide som ikke tok jodtilskudd i det hele tatt, med gravide som tok tilskudd både før og etter at de ble gravide.

Kvinnene som tok tilskudd både før og videre inn i svangerskapet, hadde høyere nivåer av stoffskiftehormonene som regulerer stoffskiftet vårt.

– Enten det er via maten eller ved et kosttilskudd, så bør gravide sikre at de har nok jod før de blir gravide, sier stipendiat Synnøve Næss, som er en av forskerne bak studien.

Alle 137 deltakerne i studien ble fulgt opp med blodprøver og urinprøver ved uke 18 og 36 i svangerskapet, samt tre og seks måneder etter fødsel.

Bedre funksjon av skjoldbruskkjertelen

Skjoldbruskkjertelen er en liten kjertel som sitter ved strupehodet på halsen vår. Den er avhengig av jod for å kunne produsere stoffskiftehormonene tyroksin og trijodthyronin. Denne produksjonen styres av et hormon i hypofysen, kalt TSH.

Stoffskiftehormonene fra skjoldbruskkjertelen føres med blodet ut i kroppen og kontrollerer stoffskiftet i alle cellene våre.

I studien hadde de gravide som hadde startet med jodtilskudd før svangerskapet, høyere nivåer av stoffskiftehormonene, men lavere nivåer av TSH-hormonet.

– Enkelt forklart så kan dette indikere at skjoldbruskkjertelen fungerer bedre, forklarer Næss.  

Behovet for jod øker i graviditeten

Behovet for jod øker under graviditeten fordi jod også blir overført til fosteret. I tillegg har ammende kvinner ekstra behov for jod siden det skilles ut i morsmelken. Derfor er gravide og ammende kvinner spesielt utsatt for jodmangel.

Skjoldbruskkjertelen kan lagre jod i noen måneder for å kunne lage de nødvendige stoffskiftehormonene. Dersom den ikke får påfyll av nok jod, vil den kompensere helt til det er tomt for jod, og den ikke lenger klarer å lage nok hormoner.

Forskerne så også på kvinnene som ikke hadde tatt jodtilskudd før de ble gravide, men som startet å ta jod i svangerskapet. Her så de ikke de samme endringene.

– Det tyder på at jodlageret før graviditeten kan ha mye å si for det økte behovet for jod i svangerskapet. Det understreker viktigheten av å få i seg nok jod allerede før man blir gravid, sier Næss.

Gravide bør ta tilskudd om kostholdet ikke er nok

Flere studier har slått fast at gravide og ammende i Norge har en mild til moderat jodmangel. Det viste også denne studien. Andre studier som er gjort i Norge viser også at kvinner i fruktbar alder får i seg for lite jod.

Næss understreker at det var svært få av deltakerne som hadde forstyrrelser i stoffskiftet. Det vil si at de verken hadde for lavt eller for høyt stoffskifte.

– I tillegg var dette en observasjonsstudie, så vi kan bare se på assosiasjoner eller sammenhenger i denne studien, sier Næss.

Av alle deltakerne i studien var det 41 prosent som oppga at de tok jodtilskudd i starten av svangerskapet, 28 prosent i uke 36, 30 prosent tre måneder etter fødsel og kun 17 prosent seks måneder etter fødsel.

I dag er norske helsemyndigheters råd til kvinner i fruktbar alder å ta kosttilskudd dersom de ikke får i seg nok jod via maten de spiser til vanlig. For gravide er rådet å få i seg 175 mikrogram med jod daglig.

– Da denne studien startet var ikke rådet om jodtilskudd til gravide og ammende kommet. Det er viktig at gravide og helsepersonell setter seg inn i anbefalingene til helsemyndighetene, og er oppmerksomme på sitt eget jodinntak, avslutter Næss.

Referanse:

Næss, S., Markhus, M. W., Strand, T. A., Kjellevold, M., Dahl, L., Stokland, A. E. M., ... & Aakre, I. (2021). Iodine Nutrition and Iodine Supplement Initiation in Association with Thyroid Function in Mildly-to-Moderately Iodine-Deficient Pregnant and Postpartum Women. The Journal of nutrition, 151(10), 3187-3196.

Lenke: https://doi.org/10.1093/jn/nxab224