Akvakulturforskning for fremtiden

De nye programmene har fått navnene «Framtidens havbruk» og «Miljøeffekter av akvakultur», og ledes av henholdsvis Rune Waagbø og Terje Svåsand.

Havforskningsdirektør Sissel Rogne er fornøyd med at akvakulturforskningen på instituttet blir mer målrettet:

– Det skjer veldig mye, veldig fort i oppdrettsnæringen. Med to mer spesialiserte havbruksprogram kan vi spisse forskningen og få enda bedre rådgiving på akvakultur, sier Sissel Rogne.  

Viktig forskningsområde

Akvakultur har utviklet seg til å bli et av de viktigste forskningsområdene ved Havforskningsinstituttet. Målet er mer kunnskap både om hva vi skal fôre fisken med, hvordan oppdrettsfisken har det, og hvilke effekter oppdrett har på miljøet. Dette danner igjen grunnlaget for rådgiving til myndighetene om videreutvikling av bærekraftig akvakultur.

– Oppdrett er en viktig næring for Norge. Derfor er det viktig at vi har oversikt over hvordan næringen påvirker miljøet. Og som for alle andre husdyr må vi også vite hvordan oppdrettsfisken har det slik at dyreholdet kan bli best mulig, sier forskningsdirektør Karin K. Boxaspen.

Utstrakt samarbeid

I 2018 fusjonerte HI og NIFES. Begge forskningsinstituttene hadde omfattende forskning på akvakultur. Dermed fikk nye HI to akvakulturprogram (Akvakultur og Fiskeernæring) som jobbet med overlappende oppgaver på flere områder.

– Altså deler vi nå opp slik at vi får et program som forsker på det som skjer inne i merdene, her er det alt fra laks og andre oppdrettsarter til sammensetning av fôr til dyrevelferd, og et program som forsker på miljøeffektene som næringen har, for eksempel utslipp av lakselus, sier Boxaspen.

Boxaspen vektlegger også at selv om det er to programmer, så er det ingen vanntette skott:

– Det er naturlig med mye og tett samarbeid både mellom de to akvakulturprogrammene, men også med tilstøtende program som kyst, marine prosesser og trygg og sunn sjømat samt forskningsgruppene som leverer kompetanse til programmene, avslutter hun.