Gå til hovedinnhold

Nye, autonome farkoster skal forske «for egen maskin»


Selvgående båt på havet

USV-ene skal leveres til HI høsten 2022. Illustrasjon: Kongsberg Maritime AS

Ny overvåkningsteknologi gjør at HI kan dekke større områder og komme tettere på. Det vil igjen gi forskerne enda mer viktige forskningsdata. 

– Dette er definitivt fremtiden, sier HI-forsker Geir Pedersen.

Kongsberg Maritime AS skal levere to AUV-er og to USV-er til HI.  AUV kan gå dypt og operere like over havbunnen, mens USV-ene går på overflaten. 

– Dette er farkoster som opererer mer eller mindre selvstendig, forklarer han. 

– Man plotter inn ruter de skal gå, og så vil de kunne gjøre mye av jobben på egen hånd. AUV-en flyr over bunnen, og samler inn data om havbunnen og havbunnshabitat. USV-en er en fjernstyrt båt som vi i første omgang skal bruke til å kartlegge fiskebestander, sier Pedersen. 

 – Akustisk sett er faktisk disse fjernstyrte båtene helt på høyde med dagens forskningsfartøy, de har like mange ekkolodd som «G.O. Sars». Men de kan selvsagt ikke tråle, så de er et supplement til forskningsskipene våre, og bidrar til at vi effektivt kan samle inn mer data.  

Undervannsfarkost tas opp av havet
Slik ser en AUV ut. De kan bli tatt i bruk på tokt allerede i 2022. Foto: Kongsberg Maritime AS 

Nye plattformer sikrer bedre og billigere data 

Behovet for forskningsdata er stort, og blir bare større. 

– Vi skal overvåke økosystemene i norske havområder. De er i endring på grunn av klimaendringer, og på grunn av et økende press fra menneskelige aktiviteter langs kysten. Det er vanskelig å ha oversikt over alt som skjer i disse økosystemene, og å få en bedre forståelse av dynamikken i et enkelt økosystem, basert på et eller to tokt i året. Derfor er fjernstyrte, autonome fartøyer på mange måter fremtiden, mener HI-forskeren. 

Ubemannet fartøy
De nye farkostene vil hjelpe HI å overvåke større havområder. Illustrasjon: Kongsberg Maritime AS 

Effektivt og rimeligere 

– Det er umulig å dekke inn behovet vårt for data med konvensjonelle forskningsskip. Med slike farkoster kan vi dekke større områder, vi kan effektivisere datainnsamlingene våre, og det vil også bli billigere. Vi kan komme tettere på med en undervannsrobot, og få så høyoppløselige bilder at vi kan telle krabbe for krabbe ved å bruke maskinlæring. Farkostene kommer til, der vi mennesker på skipet vil ha vanskelig for å komme til.

AUV-ene ankommer instituttet i løpet av sommeren, USV-ene kommer høsten 2022. Allerede i 2022 kan AUV-ene tas i bruk på tokt.   

I første omgang skal farkostene brukes sammen med de tradisjonelle forskningsfartøyene i en «armadastrategi». Etter hvert vil de trolig operere mer selvstendig.