Gå til hovedinnhold
Havforskningsinstituttet HI Åpne/Lukke hovedmeny
English <- Tilbake

Fremtidsrettet HI-flåte: Nye farkoster med og uten mannskap styrker havovervåkningen

Tre personer jubler med hendene over hodet, foran et forskningsskip

Forskningsdirektør Geir Huse, havforskningsdirektør Sissel Rogne og forsker Geir Pedersen ser frem til å få nye farkoster på plass - og ikke minst til de kan settes på sjøen. De nye AUV-ene ankommer instituttet i sommer, mens USV-ene kommer i 2022. Kystforskningsfartøyet leveres neste høst.

Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Fem helt nye farkoster, hvorav fire er selvgående, blir en viktig del av Havforskningsinstituttets langsiktige toktstrategi. Nå er det klart hvem som skal stå for byggingen.        

Publisert: 25.02.2021 Forfatter: Marie Hauge, Stine Hommedal

– I dag feirer vi at årelangt arbeid med å styrke og videreutvikle overvåkningen til sjøs bærer frukt. Toktene er ryggraden i store deler av rådgivningen vår. De nye selvgående farkostene og nytt kystforskningsfartøy vil gjøre oss enda bedre i stand til å drive moderne og effektiv overvåking av havområdene våre, sier en fornøyd Sissel Rogne etter at en omfattende og grundig innkjøpsprosess nå er avsluttet.  

Takk til offensiv fiskeriminister 

Kontrakt på fire autonome forskningsfarkoster tildeles Kongsberg Maritime AS.

Sissel Rogne peker på at fjorårets krisepakker sørget for å sette fart i den pågående tilpasningen til mer høyteknologiske observasjonsmetoder. Moderne observasjonsteknologi er også en viktig forutsetning for den digitale satsingen som skjer på Havforskningsinstituttet. 

– Her er det på sin plass å trekke frem fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsens innsats. Takket være ekstraløyvingene og fornuftig ompostering i budsjettet vårt, kan vi intensivere arbeidet med viktige satsinger. Det er et gode for alle at vi får enda bedre forvaltning av de marine ressursene, kysten og havområdene, sier Sissel Rogne.          

I første omgang skal de nye selvgående farkostene brukes sammen med forskningsfartøyene i en «armadastrategi», men etter hvert vil de trolig operere mer selvstendig. Foto: Kongsberg Maritime AS 

 

Nytt kystforskningsfartøy vil gi god og effektiv kystforskning 

Kystforskningsfartøyet skal bygges av Holland Shipyards Group B.V., og vil bli levert i Bergen i november 2022.

Selv om selve fartøyet blir bygget i Nederland, vil mye av utstyret komme fra norske leverandører. 

– Havforskningsinstituttet er bundet til å følge lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Tilbyderne var ganske jevne på kvalitet, men når det kom til pris var det til dels stor forskjell i tilbudet Holland Shipyards leverte og det som kom fra de norske verftene, sier Sissel Rogne.   

Nytt kystforskningsfartøy - slik kan det komme til å se ut. Illustrasjon: LNG Marine 

Armada-strategi og på egen hånd  

AUV-ene ankommer instituttet i løpet av sommeren, USV-ene kommer høsten 2022. Allerede i 2022 kan AUV-ene tas i bruk på tokt, forteller forskningsdirektør Geir Huse, som også leder HIs toktkomité.  

– Rederiet og forskningsgruppene går straks i gang med å implementere farkostene i toktaktiviteten vår. Det medfører kompetansebygging og nytenkning langs hele «verdikjeden»: styring av farkostene, sørvis, transportløsninger og instrumentering til dataoverføring, sier han.    

I første omgang skal farkostene brukes sammen med de tradisjonelle forskningsfartøyene i en «armadastrategi». Etter hvert vil de trolig operere mer selvstendig.

USV - selvgående farkost. Foto: Kongsberg Maritime AS 

 

Autonome farkoster skal forske «for egen maskin»

AUV kan gå dypt og operere like over havbunnen, mens USV-ene går på overflaten. 

– Dette er farkoster som opererer mer eller mindre selvstendig, forklarer HI-forsker Geir Pedersen. 

– Man plotter inn ruter de skal gå, og så vil de kunne gjøre mye av jobben på egen hånd. AUV-en flyr over bunnen, og samler inn data om havbunnen og havbunnshabitat. USV-en er en fjernstyrt båt som vi i første omgang skal bruke til å kartlegge fiskebestander, sier Pedersen. 

 – Akustisk sett er faktisk disse fjernstyrte båtene helt på høyde med dagens forskningsfartøy, de har like mange ekkolodd som «G.O. Sars». Men de kan selvsagt ikke tråle, så de er et supplement til forskningsskipene våre, og bidrar til at vi effektivt kan samle inn mer data.  

Nye plattformer sikrer bedre og billigere data 

Behovet for forskningsdata er stort, og blir bare større. 

– Vi skal overvåke økosystemene i norske havområder. De er i endring på grunn av klimaendringer, og på grunn av et økende press fra menneskelige aktiviteter langs kysten. Det er vanskelig å ha oversikt over alt som skjer i disse økosystemene, og å få en bedre forståelse av dynamikken i et enkelt økosystem, basert på et eller to tokt i året. Derfor er fjernstyrte, autonome fartøyer på mange måter fremtiden. 

Fordelene er mange. 

– Det er umulig å dekke inn behovet vårt for data med konvensjonelle forskningsskip. Med slike farkoster kan vi dekke større områder, vi kan effektivisere datainnsamlingene våre, og det vil også bli billigere. Vi kan komme tettere på med en undervannsrobot, og få så høyoppløselige bilder at vi kan telle krabbe for krabbe ved å bruke maskinlæring. Farkostene kommer til, der vi mennesker på skipet vil ha vanskelig for å komme til.