I dette området ligger trolig 10 000 tapte fiskeredskaper

Raet nasjonalpark i Agder har over 10 000 tapte fiskeredskaper, ifølge en ny rapport fra Havforskningsinstituttet. Av dem fisker om lag 2500 aktivt. 

I over ett år har forskerne i prosjektet «Tiltak mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark» sett på årsaker til at fiskeredskaper tapes, hvor de havner, ryddet havbunnen, og dokumentert funnene. 

Havforskningsinstituttet mottar finansiering fra Handelens miljøfond i prosjektet, hvor forskerne nå har kommet med konkrete tall på hvor mange redskaper som er tapt i nasjonalparken. 

Flere tusen dyr til enhver tid fanget

Funnene er alarmerende. 

-    Til enhver tid står det rundt 6500 krabber, 2900 fisk og 500 hummer fanget på havbunnen i Raet nasjonalpark, forteller forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen. 

Sammen med prosjektleder Alf Ring Kleiven, forsker Huneide Thorbjørnsen på både omfang og årsaker til tap av fiskeredskaper. Samarbeidspartner Green Bay AS står for selve opprydningsarbeidet, mens forskerne går dypere inn i tallene: 

-    Vi har undersøkt tilfeldig valgte områder i Raet Nasjonalpark for å kunne beregne hvor mye spøkelsesredskap som finnes på havbunnen. I tillegg har vi registrert fangst i all spøkelsesredskap vi har funnet i nasjonalparken slik at vi kan beregne hvor mange dyr som står fanget til enhver tid, forteller Susanna Huneide Thorbjørnsen. 

Ett fiskeredskap per fotballbane 

Hun utdyper med å forklare at tettheten av spøkelsesredskaper er størst på 30 til 60 meters dyp, hvor det altså står 140 tapte redskap per kvadratkilometer.

Oversatt til en skala folk flest kan se for seg, tilsvarer det omtrent ett fiskeredskap per fotballbane. 

Raet nasjonalpark utgjør omtrent 6 % av totalarealet av Skagerrak (Lindesnes til svenskegrensen). Tallene kan ikke nødvendigvis ganges ukritisk opp, da det er ulik grad av forekomster av tapte redskaper. 

- Utgjør enormt miljøproblem 

Daglig leder i Handelens Miljøfond, Rasmus Hansson, mener likevel funnene fra Raet nasjonalpark gir et innblikk i hvor stort omfanget kan være på nasjonal basis.

 - Hvis dette området er representativt for de andre områdene i Skagerrak, vil vi forvente at det ligger opptil 200 000 spøkelsesredskaper bare langs kysten i Skagerrak. Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg til de mengdene tapte fiskeredskap vi trolig har langs Norges langstrakte kystlinje. Teiner og andre fiskeredskaper i plast utgjør et enormt miljøproblem, sier Rasmus Hansson, daglig leder i Handelens Miljøfond. 

Derfor vil nå Handelens Miljøfond intensivere innsatsen og støtten. Havforskningsinstituttet vil motta støtte for å fortsette ryddingen i Raet, i tillegg til i nasjonalparkene Færder, Ytre Hvaler og Jomfruland.

-    Havet er i dag utsatt for en rekke belastninger, som klimaendringer, miljøgifter og overfiske. Havet får alt for mye juling, og trenger ikke enda en belastning som ødelegger for marint liv. Vi må få vekk unødvendig dreping i stor skala, fordi vi etterlater teiner i havet. Tapte fiskeredskap er bare et eksempel på plastens miljøproblemer, og vi må få dem vekk, sier Hansson. 

Testet ut redskaper i tre 

Problemet med tapte fiskeredskap skal tas tak i ved hjelp av videre rydding, holdningskampanjer mot fiskere, og ved å teste bruk av alternative materialer til plasten som brukes i mange redskap i dag.

- Vi har blant annet et forsøk der vi tester treteiner, og hvorvidt de kan erstatte dagens plastteiner. I motsetning til plast, løser tre seg opp dersom teinene skulle bli tapt. Vi må jobbe med flere tiltak skal vi klare å få bukt med dette problemet, sier prosjektleder Alf Ring Kleiven. 

Ring Kleiven vil systematisere rapportene fra fiskere som har vært med på å rapportere sine fangstfunn fra tradisjonelle treteiner, kontra skotteteiner.

Ifølge rapporten utgjør skotteteiner «verstingene» blant spøkelsesfiske, forteller Thorbjørnsen: 

-    I fire av ti skotteteiner finner vi fangst, og skotteteiner er noe det mistes mye av. 

Prosjektet i Raet nasjonalpark fortsetter i 2021.