Gå til hovedinnhold

Disse bader du med i sommer


Fotografi av turkist vann under algeoppblomstring

Algen Emiliania huxleyi gir vannet en turkis farge under våroppblomstringen. Her ved Austevoll.

Fotograf: Arnbjørg Aagesen/HI

Akkurat nå er havet fullt av mikroalger. Planteplankton er havets gress, og kan stå bak flere spennende fenomener. 

Når du hører ordet alger, er det mange som tenker på noe ekkelt som ligger i vannet og ødelegger badegleden. Men alger er så mye mer enn det. 

– Mikroalger er havets gress. Marine økosystemer er helt avhengig av disse algene. De er starten på det marine næringsnettet, som vi også høster av. Mikroalgene tar opp CO2 fra atmosfæren, og de inneholder viktige næringsstoffer som livnærer dyreplankton, som igjen blir spist av større dyr, forklarer forsker Lars-Johan Naustvoll.

Bittesmå og ufarlige 

Mikroalgene er så små at man må ha mikroskop for å kunne se dem enkeltvis. Derimot kan du se virkningen etter den store oppblomstringen på våren og begynnelsen av sommeren. Det kan være både vakkert og interessant. Naustvoll forsikrer oss om at de fleste er helt ufarlige. 

– Det er bare en håndfull mikroalger som er skadelige og kan ha negative konsekvenser. Dessverre  er det slik at det er disse som får oppmerksomhet i media hvis noe skulle skje, og gir dermed alger generelt et dårlig rykte, sier Naustvoll. 

En av disse er Chrysochromulina, som førte til en massiv laksedød i 2019 under oppblomstring. 

Sommergjest i Skagerrak 

En av mikroalgene det kan være mye av på sommeren er Alexandrium pseudogonyaulax. Denne kommer på sommerferie til kysten av Skagerrak, og i noen tilfeller kan den danne algeoppblomstring som gir litt brunlig vann. Du har gjerne også sett hvitt skum i vannkanten noen ganger. 

Fotografi av algecellens overflate (Alexandrium pseudogonyaulax))
Mikroalgen Alexandrium pseudogonyaulax. Her kan du se platemønsteret på skallet som omgir algecellen. Foto: Algelaboratoriet/HI

– Etter store oppblomstringer kan vi ofte se hvitt skum inne på strender og i bukter. Dette kommer av at når algene dør, blir det igjen mye organisk materiale. Dette blir så pisket opp av bølgene som slår inn mot land, akkurat som når du pisker eggehvite, og slik dannes skummet, forklarer overingeniør Eli Gustad.  

Turkist vann 

Emiliania huxleyi er en annen vanlig mikroalge nå på sommeren. Denne har du kanskje sett når vann blir farget turkist på våren og utover sommeren. Dette er vanlig langs kysten og i fjorder, og spesielt på Vestlandet. Den turkise fargen kommer av at algen er dekket av kalkplater som blir reflektert av sollyset ved store oppblomstringer.

– Oppblomstringen kan også skape dårlig sikt i vannet. Vi har fått rapporter fra fiskere som sier at fisken forsvinner fra områder hvor det er oppblomstring. Dette skyldes gjerne at fisken ikke klarer å se så mye. Ellers er denne algen helt ufarlig, og fargen på vannet kan være et fint syn, sier Naustvoll. 

Fotografi av algecellens overflate (Emiliania huxleyi)
Emiliania huxleyi fotografert med elektronmikroskop. Her ser du kalkplatene som gir den karakteristiske fargen. Foto: Stig Bjarte Haugen/HI

Bioluminescens 

Den siste av disse sommeralgene, og kanskje en av de mer fascinerende, er Noctiluca scintillans. Denne algen er bioluminescerende og kan sende ut lys, og det er den som står bak fenomenet de fleste kjenner som morild. Algen ser vi ofte på sommeren og utover høsten. Den kan også danne en rødlig farge på vannet ved stor oppblomstring, men dette er ikke skadelig.  

Fotografi av algecellens overflate (Noctiluca scintillans)
Noctiluca scintillans er algen som står bak fenomenet morild, som vi kan observere på sommeren og utover høsten. Foto: Algelaboratoriet/HI

– Hvis du lager bevegelse i vannet når det er mørkt og denne algen blomstrer, vil det lyse opp der det er forstyrrelser. Da kan det være fint å ta seg et kveldsbad, oppfordrer Gustad. 

Og om du skulle lure på hva temperaturen er i vannet, så kan du sjekke det på den nye nettjenesten vår havvarsel.no