Gå til hovedinnhold

Sjelden fremmed art oppdaget på Sørlandet


Slimete substans mer brunoransj farge og koralllignende tråder

Mosdyr kan fremstå forskjellig over og under vann.

Fotograf: Anders Jelmert/Havforskningsinstituttet

I sommer ble det meldt inn en fremmed art i kategorien mosdyr gjennom «Dugnad for Havet». Dersom du har observert denne arten ønsker vi å høre fra deg.

Høsten 2020 skulle Ralph Magne Johansen ta opp badetrappa si på Borøya utenfor Tvedestrand. Han så at den var fullstendig overgrodd av noe han ikke hadde sett før. Tette, små finforgreinete «busker» opp til 10 cm høye.  Ved nærmere undersøkelser ble organismen funnet på brygger og båter, både hos ham selv og hos naboene.   

Mosdyr klamrende på badetrapp, ser ut som hvit buskvekst langs trinnene
Her ser mosdyr-klyngene ut som hvitaktige buskvekster på badetrappen til Ralph Magne Johansen. Foto: Ralph Magne Johansen 

Johansen meldte funnet til Dugnad for havet i juni. Forsker Terje van der Meeren fattet mistanke om at det kunne være en fremmed art i kategorien mosdyr. Han kontaktet sine kolleger Vivian Husa og Anders Jelmert, som arbeider med fremmede marine arter. De mistenkte at det kunne være arten Tricellaria inopinata som ble funnet i Florø og i Kristiansund i 2014. 

– Mosdyr er nokså vanskelig å artsbestemme, og vi må vanligvis til utlandet for å få sikker identifikasjon. Derfor tok vi prøver fra funnstedet, som vi sendte til Andrea Waeschenbach ved naturhistorisk museum i London, sier Jelmert.

Etter ca en uke fikk forskerne bekreftet at det virkelig var Tricellaria inopinata.

– Det nye funnstedet ligger «oppstrøms» for de tidligere funnene, sier forsker Anders Jelmert, og utdyper: 

– Dette kan bety at arten har vært tilstede (men oversett) på Sørlandet allerede før 2014 og så spredd seg med strømmen, at arten har etablert seg en rekke steder langs kysten av Sørnorge, eller arten har blitt spredd med f.eks. båter mot strømmen etter 2014.
forklarer Jelmert.

Konkurrerer om mat og plass

Mosdyr vil først og fremt konkurrere om maten med organismer som filtrerer sjøvann, slik som skjell, rur og maneter. 

De vil dessuten konkurrere med andre fastsittende organismer om plass. Her vil de konkurrere med makroalger, skjell, rur, sekkedyr og snegl.  

Fjærerur fotografert opp mot vannoverflaten
Fjærerur er bare en av artene som kan få konkurranse fra den nye arten. Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet

Kan forhindre beiting

Nakensnegl (Nudibrancha) er et av de viktigste rovdyrene som beiter på mosdyr. Noen nakensnegl er «spesialister» som holder seg til ett byttedyr, mens andre har en mer variert meny.

hvitaktig snegl med oransje tentakkel-lignende utvekster i vann
Nakensnegler spiser i teorien mosdyr, men det kan tenkes at mosdyrene her vil gjøre seg udelikate for nakensneglene. Derfor vil forskerne følge med på veksten. Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet 

Men noen mosdyr kan produsere beitehemmende stoffer, og det kan ofte ta noe tid før lokale arter kan gjøre seg nytte av dem.

– Dette kan hindre nakensneglene å beite på disse mosdyrene, og de kan derfor ofte ha eksplosjonsartet vekst i områder hvor de etablerer seg. Vi vet ennå ikke hvordan «kappløpet» mellom mosdyr og nakensnegl vil utvikle seg i områdene hvor den fremmede arten er observert, sier Jelmert.

Hvis du har funnet denne arten eller noe annet uvanlig i fjæra eller sjøen, setter vi stor pris på om du melder det inn på Dugnad for havet.