Dette vet vi om fisk og kvikksølv i norske fjorder
Brosme har for høye nivå av kvikksølv i mange av fjordene våre. Nord for Lofoten er nivåene lavere.
Fotograf: Erling Svensen/ Havforskningsinstituttet
Publisert: 20.05.2021
For dypvannsfiskene som finnes i fjordene våre er det spesielt kvikksølv som er problematisk.
I både Hardangerfjorden og Sognefjorden er nivåene av kvikksølv i brosme høyere enn det som er satt som grenseverdien for mattrygghet.
– Kvikksølvnivåene i brosme fra Hardangerfjorden er de høyeste av de områdene som vi har undersøkt, men det er nesten like høye nivåer i brosme i Sognefjorden, sier forsker Sylvia Frantzen.
Lavere i andre fiskearter
Analyser og tall som finnes på fisk fra de største fjordene stammer stort sett fra en omfattende undersøkelse som HI-forskere gjorde på vegne av Mattilsynet i årene 2013 til 2017. Forskerne kartla miljøgifter i villfisk fra norske havområder, hele kysten, samt noen av de største fjordene.
Til sammen ble 1396 brosmer, 822 langer og 554 annen dypvannsfisk undersøkt for miljøgifter.
Fjordene som ble undersøkt var Kongsfjorden, Laksefjorden, Porsangerfjorden, Ullsfjorden, Sognefjorden, Fensfjorden, Sørfjorden (ved Osterøy), Bjørnafjorden, Hardangerfjorden og Boknafjorden.
– Med unntak av blålange, som er rødlistet og ikke lov å fiske, har andre fiskeslag analysert i denne eller andre undersøkelser, som for eksempel lange, torsk, sei, hyse og lyr, mye lavere kvikksølvnivåer enn brosme. Disse artene er trygge å spise, sier Frantzen.
– Brosme er en art som tydeligvis har evne til å akkumulere mye kvikksølv. Kanskje er det fordi den kan bli gammel, vokser sakte og befinner seg nokså høyt i næringskjeden, samtidig som den oppholder seg lenge på samme sted, sier hun.
Mindre kvikksølv i nord
Også i Boknafjorden og i Vestfjorden er nivåene av kvikksølv i brosme over grenseverdien. Nord for Lofoten er imidlertid nivåene gjennomgående lave.
– Vi så en tydelig sør-nord-gradient, særlig i åpent hav og langs kysten. Kvikksølvnivåene blir lavere jo lenger nord man kommer. I tillegg avtar de fra innerst i fjordene, ut til kysten og videre ut i åpent hav, sier Frantzen.
Et lignende mønster er også funnet for mange ulike fiskeslag. Lengst i nord, i Finnmark, var nivået i brosme aller lavest inne i fjordene.
Lave nivåer av andre miljøgifter
De magre fiskeslagene som forskerne har analysert, slik som brosme, blålange, lange, lyr, torsk og sei, inneholder lave nivåer av alle andre miljøgifter som det måles på.
– Men i lever av mange arter er det svært høye nivåer av fettløselige organiske miljøgifter som dioksiner, PCB og bromerte flammehemmere, og det er høyere i fjordene enn ellers, sier Frantzen.
Les også: Mattilsynet advarer mot å spise fiskelever fra selvfangst.
Mindre miljøgifter i Førdefjorden
I 2019 gjorde forskerne en undersøkelse av brosme, torsk, sjøkreps og blåskjell i Førdefjorden.
Nivåene av fremmedstoffer i artene var stort sett lave, og ingen hadde nivåer av bly eller kadmium over EUs fastsette grenseverdi.
Men noen brosmer hadde for mye kvikksølv i fileten. Disse overskridelsene gjaldt hovedsakelig filet av stor brosme i ytre del av fjorden, og er lignende nivåer som er funnet i brosmefilet andre steder langs kysten. Sjøkreps og blåskjell hadde lave nivå av kvikksølv.
Hvor kommer kvikksølvet fra?
I Sørfjorden i Hardanger har fjorden blitt forurenset av tungindustri i over hundre år, og utslipp av tungmetall som bly, sink, kvikksølv og arsen skaper problem for fisk og annen sjømat der.
Men i fjorder uten kjente forurensningskilder, som Sognefjorden, er nivåene i dypvannsartene mer overraskende. Mye tyder på at svaret ligger i selve fjorden. Både i Hardangerfjorden og Sognefjorden kommer mest sannsynlig en stor del av kvikksølvet langveis fra.
Kvikksølv sprer seg over lange avstander i atmosfæren, og kvikksølv som er sluppet ut fra et kullkraftverk i Asia kan falle ned i Norge eller i Arktis, på land eller på havoverflaten. Langt ute på åpent hav vil stort sett den eneste kvikksølvtilførselen være det som faller ned akkurat der.
Fjorden fungerer som en trakt
Langs kysten og inne i fjorder vil det også tilføres kvikksølv som er avsatt på land. En fjord fungerer som en trakt, der store og små elver, bekker og generell avrenning frakter regnvann til fjorden fra nedbørsfelt i landområdene rundt. I ferskvannet som ender i fjorden er det altså kvikksølv som er samlet opp fra et stort område og ført til fjorden.
Mye tyder også på at forholdene i fjorden gjør kvikksølvet mer tilgjengelig for opptak i næringskjeden enn ute ved kysten. Og arter høyt i næringskjeden, slik som brosme, vil da få i seg mye kvikksølv.
Men ingen fjorder er helt like, og fortsatt er det mange fjorder som forskerne ikke vet nok om, og nye undersøkelser er under planlegging.
– Naturen er i stadig endring, og fjordene er noe vi ønsker å følge med på, sier Frantzen.
Referanser:
Rapport villfisk 2016 | Havforskningsinstituttet (hi.no)