Det har den siste tiden vært en del oppmerksomhet rundt forskningen og rådgivningen på lodde i Barentshavet, samt forvaltningen av bestanden. En oppklaring fra et rådgivningsperspektiv kan være på sin plass.
Publisert: 07.05.2021
Aril Slotte og Georg Skaret
Denne kronikken ble først publisert i Fiskeribladet 6.mai, 2021.
For å ta forvaltningen først - lodde i Barentshavet blir høstet etter en regel som sier at det med stor sikkerhet skal stå minst 200.000 tonn igjen for å gyte. I regelen ligger implisitt at det er et eventuelt overskudd man høster av slik at det ikke hemmer fremtidig rekruttering. Denne regelen er utarbeidet i samarbeid mellom forskere, næring og forvaltning i Norge og Russland.
Forvaltningen skal være basert på faglige råd, og grunnsteinen i kvoterådgivningen på lodde er toktet som foregår i september i Barentshavet i et samarbeid mellom Norge og Russland. -Se til Island, får vi på HI tidvis høre av enkelte næringsaktører når det gjelder loddeforskning. Island har hatt svært mye fokus på overvåkning av lodda i gyteperioden. Men det er viktig å poengtere at islendingene historisk sett har hatt store utfordringer med å få god dekning om høsten. I Barentshavet har det vært omvendt; her har vi over flere tiår hatt gode målinger om høsten; hele utbredelsesområdet har med få unntak blitt dekket, og tidsserien viser at vi klarer å følge svingningene i bestanden (se graf).
Overvåkning av lodda i gyteperioden har derimot historisk vist seg svært utfordrende i Barentshavet på grunn av stor variabilitet i tid og sted for innsiget. Som følge av de litt ulike overvåkningsstrategiene i Barentshavet og islandske farvann har vi i Barentshavet god kontroll på lodda sin utvikling fra 0-gruppe til gytemoden fisk (som regel 3 eller 4 år gammel), mens de på Island får bedre informasjon om gyteinnsiget, og et mengde-estimat tett opp mot når fiskeriet skjer.
Det er et godt samarbeid mellom Norge og Island om rådgivning på lodde og utveksling av ideer. Den islandske rådgivningsmodellen som ble akseptert av ICES i 2015 er inspirert av modellen brukt i Barentshavet. Tilsvarende ble en grundig uttesting av overvåkning av gyteinnsiget etter modell fra Island utført ved HI fra 2007-2009 siden en slik tilnærming har potensiale til å redusere usikkerheten i rådet. Men resultatene fra toktene den gang var sprikende. Konklusjonen ble at et slikt tokt ville øke usikkerheten i rådgivningen – ikke redusere den.
Etter ønske fra næringen, fremmet gjennom Faglig Utvalg for Ressursforskning (FUR), gjenopptok HI testingen av gyteovervåkning i 2019. HI vurderte at det hadde vært en generell bedring i overvåkningsmetodikk siden den forrige uttestingen av gytetokt, inkludert bedre fartøy tilgjengelige, utvikling i bruken av sonar, og bedre verktøy for planlegging og design av tokt. Et slikt gytetokt vil ikke kunne brukes i rådgivning før det har vært gjennom en metoderevisjon (se siste avsnitt), men premisset har vært at toktserien skal gjennomføres på en slik måte at det kunne ha vært brukt i rådgivning. HI vurderte at en grundig dekning av kjerneområdet for gyting langs kysten på omtrent samme tid hvert år ville være det beste. Tidspunktet er valgt slik at det ville vært mulig å komme med et oppdatert estimat, eventuelt oppdatert kvoteråd og kvote samt reguleringer.
Gyteovervåkning av lodde i Barentshavet er et av de mest utfordrende pelagiske toktene vi har, og er vanskelig å sammenligne med f.eks. overvåkning av tobisbestanden i Nordsjøen som foregår på velkjente fiskebanker. Resultatene fra våre tre test-år bekrefter at det er krevende med ulike utfordringer i alle de tre årene fra 2019 til 2021. Likevel er mengde-estimatene konsistente med forventningene basert på loddemodellen. Dette er lovende med tanke på å ta gytetoktet i bruk til rådgivning.
Loddehunn med gonader. (Foto: Elena Eriksen/HI)
Det er en tett relasjon mellom lodde og torsk i Barentshavet. Dette gjelder også for lodderådgivningen. Fremskrivingen av loddebestanden fra høsten til gyting tar direkte hensyn til hvor mye torsken konsumerer. Selv om vi har god oversikt over størrelsen på torskebestanden, og gode data for å beregne konsumet, vil for eksempel varierende overlapp mellom ungtorsk og lodde føre til usikkerhet i en slik fremskriving. En grundig gjennomgang av metoden vil utgjøre en del av metoderevisjonen til neste år. Det er likevel klart at i perioder med høy torskebestand som vi har hatt siste tiår, så er det et betydelig konsum på bestanden av modnende lodde frem til gytingen.
Flere har ment at det ville vært grunnlag for et loddefiske i år. Diskursen har vært farget av årets gjenåpning av loddefisket på Island og høye loddepriser. Bestandsrådet fra 2020 tilsa at det ville være lite sannsynlig at 200 000 tonn modnende lodde eller mer ville være igjen for å gyte eller ha gytt per 1. april i år. Gytetoktet i mars støttet dette. Det er på det rene at gytetoktet ikke har dekket den delen av innsiget som de siste ukene har vært rapportert i øst. Det er vanskelig å vurdere hvilke mengder det er snakk om basert på rapportene som er kommet. Lokalt kan det være tette konsentrasjoner, dette var tilfellet også under vår dekning i vest, men hva det utgjør i samlet mengde kan vanskelig vurderes uten mer systematiske undersøkelser. Dekning øst av russergrensen har så langt ikke vært mulig å få til på gytetoktet, men er noe vi jobber for å få til neste år.
Loddefangst på dekk. (Foto: Elena Eriksen/HI)
Uansett, i fiskerirådgivningen må vi jobbe langs de lange linjene, og i de fleste tilfeller betyr det at metodene må være forankret i ICES. I mai/juni neste år vil det være metoderevisjon av barentshavslodde sammen med lodde ved Island/Øst-Grønland/Jan Mayen i regi av ICES. Her vil hele rådgivningsmetodikken gjennomgås, og vurderingen av gytetoktet blir viktig.
Om kvaliteten av toktet blir funnet god nok til at toktet kan brukes i rådgivning, vil det bli diskusjoner om hvordan det skal brukes. Her vil rådgivningsmetodikken brukt for tobis og islandslodde danne et naturlig bakteppe for diskusjonen. Det vil også bli full revisjon av alle andre deler av rådgivningsmetodikken, inkludert høsttoktet og fremskrivingsmodellen, som inkluderer torskens beiting på lodde. I tillegg vil høstingsregelen bli gjennomgått. Arbeidet frem mot metoderevisjonen er i gang, og vi anbefaler at ulike deler av næringen fortsetter å engasjere seg og kommer med innspill for at metoderevisjonen skal bli så god som mulig.
Høsten 2022 vil norsk-russisk fiskerikommisjon ha grunnlag for å beslutte en eventuell endring av høstingsregelen, og en revidert regel vil kunne brukes i kvotefastsettingen for loddefisket i 2023.
