Publisert: 16.03.2021
– Da vi inkluderte de mest oppdaterte toktdataene fra januar 2021 pluss de reelle fangstdataene fra 2020 i bestandsmodellen, ble den gytemodne biomassen på starten av 2021 lavere enn det som ble lagt til grunn for et år siden da vi kom med det foreløpige kvoterådet for 2021.
Det sier Guldborg Søvik, bestandsansvarlig for dypvannsreke i Nordsjøen og Skagerrak.
Derfor blir det endelige kvoterådet for 2021 fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) 7166 tonn. Dette er 1587 tonn lavere enn kvoterådet for 2020. (Les også: Slik blir et kvoteråd til)
Den gytemodne biomassen, altså kjønnsmodne hunnreker, i Skagerrak og Norskerenna er fortsatt under ICES sin føre-var-grense på 9900 tonn. Derfor blir det også konservative kvoteråd.
– Gytebiomassen har ligget under føre-var-nivået de siste ti årene, med unntak av 2016. Det skyldes at rekrutteringen er mye lavere enn på 80-, 90- og 2000-tallet. 2013-kullet er den eneste virkelig gode årsklassen siden 2007, sier Søvik.
Selv om gytebiomassen er lav, er den likevel relativt stabil.
I motsetning til sine artsfrender i Barentshavet, som kan bli opptil 10 år, blir ikke Skagerrak-rekene eldre enn tre-fire år.
– Det skyldes ganske enkelt at det er varmere der enn i Barentshavet. Da vokser og utvikler også rekene seg mye raskere, sier Søvik.
Det foreløpige kvoterådet for 2022 er 10 890 tonn.
– Det er 52 prosent høyere enn det endelige rådet for 2021, sier Søvik.
Dette handler om størrelsen på de ulike årsklassene.
– 2020-årsklassen som vi så på toktet i januar i år, er større enn 2019-årsklassen. Modellen estimerer da at den gytemodne biomassen på begynnelsen av 2022 vil ha økt i forhold til begynnelsen av 2021, sier Søvik.
ICES. 2021. Northern shrimp (Pandalus borealis) in divisions 3.a and 4.a East (Skagerrak and Kattegat and northern North Sea in the Norwegian Deep). Lenke: https://www.ices.dk/sites/pub/Publication%20Reports/Advice/2021/2021/pra.27.3a4a.pdf