Har kartlagt miljøgifter i villfisk fra nord til sør

Miljøgifter i fisk kan variere fra art til art. Områdene fisken oppholder seg i kan også påvirke innholdet av miljøgifter. 

Nå har forskere ved Havforskningsinstituttet undersøkt innholdet av miljøgifter i 12 viktige villfiskarter.  Til sammen har de undersøkt data fra over 25 000 prøver av torsk, kveite, sild, makrell, laks, lange, lysing, blåkveite, hyse, flyndre, sei og brosme.

– Vi så at det er de pelagiske artene, som makrell og sild, som bidrar mest til inntaket av miljøgifter som dioksiner og dioksinlignende PCB, sier forsker Michael Bank.

Sammen med kollega Quang Tri Ho har han ledet studien, som er en av de mest omfattende sammenstillingene av data på miljøgifter i villfisk.

Prøvene er samlet inn langs hele kysten av Norge, og analysert i forbindelse med ulike undersøkelser i perioden 2006–2019.  

Mest kvikksølv i bunnfisk

– Undersøkelsen vår dekket hele Norges lengde og vurderte flere forskjellige miljøfaktorer, som hvordan sedimentforurensning, sjøtemperatur og saltholdighet varierer geografisk, sier forsker Quang Tri Ho.

Forskerne vurderte også hvilken helserisiko hver art utgjør basert på innholdet av miljøgifter.

De bunnlevende artene, som for eksempel torsk, kveite og brosme, hadde de høyeste nivåene av kvikksølv i fileten og som bidrar mest til inntaket av kvikksølv.

De fettrike pelagiske fiskeartene som også fiskes i store volum, som makrell og sild, bidrar derimot mest til inntaket av dioksiner og dioksinlignende PCB.

– Vi ønsket å få en oversikt over de viktigste artene og hvilke fremmedstoffer de inneholder. Noen av de viktigste funnene var at forskjellige arter utgjør forskjellig risiko, sier Tri Ho.  

Kvikksølv hadde en klar trend

For miljøgiften kvikksølv så forskerne en tydelig trend. Nivået i fiskene økte fra nord og jo lengre sør i landet de kom.

– Vi så at fisken fra sørlige deler av Norge hadde mer kvikksølv. For andre miljøgifter, som de organiske miljøgiftene PCB6 og PBDE7 var nivåene mer like, uten den klare økningen fra nord til sør, sier Bank.

Varmere sjø ga mer miljøgifter

Forskerne så også at det var en sammenheng mellom kvikksølvinnholdet i fisken og hvor fisken oppholdt seg.  

Der det var mer sedimentforurensing og varmere sjø, hadde fisken også mer kvikksølv.

– I både lever og filet var kvikksølvinnholdet høyere i disse områdene. Dette er viktige funn for å kunne forstå hvilken påvirkning klimaendringer har på sjømaten vår, sier Bank.

Innholdet av organiske miljøgifter var også høyere i områder med mye sedimentforurensning. I likhet med kvikksølv er persistente organiske miljøgifter stoffer som kan gi alvorlige helse- og miljøeffekter, og stoffene er forbudt eller strengt regulert.

I områder der sjøen var varmere, fant forskerne også høyere nivåer av organiske miljøgifter i leveren hos fisken.

Store datamengder på villfisk

Det er de store databasene som HI har fra overvåkning av miljøgifter i sjømat som ligger til grunn for studien. Det vil si en stor del av prøvene instituttet har tatt av villfisk fra 2006 og fremover, og som er analysert for kvikksølv, dioksiner, PCB og PBDE.

– Ved å bruke disse store databasene sammen med modellsimuleringer og oseanografisk informasjon klarte vi å avdekke interessante mønstre på forurensning, fiskearter og geografiske områder, sier Bank.

Han forteller at arbeidet involverte mange forskere fra ulike vitenskapelige fagområder.

– Jeg tror at en metode som kombinerer «big data» og tverrfaglig samarbeid på instituttet er måten å jobbe på i fremtiden, spesielt nå som FNs tiår for havforskning går inn i sitt andre år, sier Bank.

Referanse: 

Ho, Q. T., Bank, M. S., Azad, A. M., Nilsen, B. M., Frantzen, S., Boitsov, S., ... & Madsen, L. (2021). Co-occurrence of contaminants in marine fish from the North East Atlantic Ocean: Implications for human risk assessment. Environment International, 157, 106858.

Lenke: https://doi.org/10.1016/j.envint.2021.106858