Forskere traff på sjelden havskilpadde ved Stad

Havforskerteamet vårt holdt egentlig på med å satellittmerke makrellstørje – verdens største tunfisk.

Trolig første undervannsopptak fra Norge

Men under speiding etter kjempefisken like vest for Stad skulle de få øye på et svært uvanlig syn i våre farvann: En havlærskilpadde – verdens største havskilpadde! Den var ikke alene, men hadde følge av et tropisk «entourage».

– Vi ble helt skjelvne da vi så den eksotiske, nesten to meter lange skapningen i overflaten, sier toktleder Keno Ferter på telefon fra forskningsbåten «Emmy Egidius» fredag ettermiddag.

– På avstand trodde vi først det var hval vi så. Deretter tenkte vi på haien brugde. Mens vi nærmet oss, kom vi innom månefisk, før vi skjønte hva dette var og fikk uti en GoPro, sier forskerkollega Otte Bjelland.

Se videoen:

(Media? Bygg gjerne inn vår Youtube-video eller klikk her for å laste ned opptakene uten grafikk. Fri bruk mot kreditering: Havforskningsinstituttet)

Arten er truet globalt

Bjelland jobber mye med artsbestemmelse av eksotiske fisker og forteller at havlærskilpadden og vennene er sjeldne gjester.

– Havlærskilpadden er truet og holder primært til i tropiske og subtropiske farvann. Den er altså uvanlig i utgangspunktet, og svært sjeldent dokumentert i norske farvann. Skjønt den kan svømme langt i sin jakt på maneter, sier han.

Fiskene som følger med er trolig losfisk (de stripede) og tønnefisk. Begge er kjent for å finne seg en vert, for eksempel hai, havskilpadde eller drivgods som de lever rundt. 

Siden tønnefisken egentlig hører til i den vestlige delen av Atlanteren, er det grunn til å tro at skilpadden krysset havet på sin ferd til Norge.

Vil neppe fryse

Særlig losfisken er en art som liker seg i varme farvann. Hvordan går det med eksotiske gjester når vinteren kommer?

– Forskning viser at havlærskilpadder har et godt system for å holde varmen, slik at de kan overleve i relativt kaldt vann. De danner varme gjennom bevegelse og lagrer den i et varmevekslingssystem. Kroppstemperaturen er dermed betydelig høyere enn sjøvannet. For fiskene kan det nok derimot bli litt hustrig etter hvert, sier Otte Bjelland.

Han forteller at det er mye utrolig å oppdage på havet for den som leter aktivt.

Øyne på havet ser mye rart

– Når vi leter etter makrellstørje har vi øynene konstant festet på sjøen fra vårt hurtiggående forskningsfartøy. Vi dekker store havområder, og da er det utrolig hva du kan få øye på, sier Bjelland før han brått må legge på. En stim makrellstørje har nemlig vist seg. 

(Vi kommer tilbake med mer om makrellstørjemerkingen.)

Vi vil ha din hjelp!

Men flere øyne som ser er også grunnen til at HI ønsker hjelp fra publikum. 

Om du ser noe spesielt, send inn din observasjon på vår folkeforskningsportal Dugnad for havet!

Det kan gi oss ny kunnskap om økosystemet og havmiljøet.