Gå til hovedinnhold

Første tokt på krabbe: Skal gi bedre oversikt over bestanden


Krabbetokt

I løpet av 8 dager  på tokt ble 3061 taskekrabber registrert med kjønn, størrelse, skallalder og modningsstadium. 

Fotograf: Fabian Zimmermann/Havforskningsinstituttet

Nylig ble det aller første HI-toktet på taskekrabbe gjennomført. Det skal gi forskerne bedre oversikt over krabbebestanden i Norge.

– Nå får vi kartlagt taskekrabbe i et viktig område for fiskerinæringen og for bestanden. Samtidig får vi testet hvor representativt fangstdata som HI får fra yrkesfiskere, og egne tokt med andre redskap enn teiner er, sier forsker Fabian Zimmermann.

I Norge fiskes det taskekrabbe langs hele kysten, og de siste ti årene har det kommersielle fisket ligget stabilt på rundt 5000 tonn årlig. De to siste årene har landingene vært høyere enn gjennomsnittet.

Toktet gikk langs den nordlige delen av Mørekysten mellom Molde og Frohavet, som er et sentralt område for taskekrabbefiske i Norge.

I 2020 kom også forskere ved Havforskningsinstituttet med en rapport som oppsummerte kunnskapen om krabbebestanden langs norskekysten: Dette vet vi om krabbebestanden

64 prosent var over minstemål

I løpet av 8 dager og på 79 ulike stasjoner ble 3061 krabber registrert med kjønn, størrelse, skallalder og modningsstadium. Hver dag i løpet av toktet satte forskerne ut 10 teinlenker med 6 teiner hver, av samme type som brukes av yrkesfiskere.

64 prosent av krabbene var over minstemålet på 13 cm, og rundt 60 prosent av krabbene var hunner. Hunnene var i gjennomsnitt 1 cm større enn hannene.

– Vi fikk lite bifangst, noe som bekrefter at teinefiske på krabbe er et veldig selektivt og rent fiskeri, sier Zimmermann.

Mesteparten av krabbene hadde rent, nyere skall uten begroing som er tegn på nylig skallskifte. Mange krabber hadde derfor ikke best mulig kjøttmengde i skallet.

krabbetokt
Størrelsen kan fortelle forskerne om fiskepresset på taskekrabben. Hvis krabbene blir mindre, tyder det på at den ikke får tid til å vokse seg stor. 

Lik fangst som yrkesfiskere

Forskerne observerte også at fangstraten lå på omtrent samme nivå som rapportert av yrkesfiskere.

Fangstrate vil si hvor mange krabber som kommer inn i teinene i løpet av 24 timer og brukes som indikator på endringer i krabbebestanden. Blir det færre krabber i teinene, tyder dette på at det er mindre krabber i sjøen.

Både fangstrate og størrelse på krabbene kan fortelle forskerne om fiskepresset på taskekrabben. Hvis krabbene blir mindre, tyder det på at den ikke får tid til å vokse seg stor nok før den fiskes.

krabbetokt teiner
Hver dag satt forskerne ut 10 teinelenker med 6 teiner hver, av samme type som brukes av yrkesfiskere.

Målet er å følge bestanden tettere

HI gjør ikke bestandsvurdering på taskekrabbe og gir heller ingen kvoteråd. Fisket på taskekrabbe er stort sett uregulert, og det finnes ingen begrensninger utover minstemålet, samt fluktåpninger for hummer i teinene.

– Det er ikke ideelt hvis en viktig kystbestand som taskekrabbe ikke forvaltes. Målet vårt er derfor å følge bestandsutviklingen tettere enn det vi har gjort hittil, slik at vi kan gi rutinemessige råd til myndighetene, slik vi gjør det for de fleste store fiskebestandene, sier Zimmermann. 

Toktet på taskekrabbe ble gjort i samarbeid med Sjøtjenesten til Fiskeridirektoratet, og er også en del av en masteroppgave ved Universitetet i Agder.