Lite miljøgifter i hyse

– Hyse er en viktig matfisk, og nå har vi fått en grundig oversikt over innholdet av fremmedstoffer i denne arten, sier forsker Tanja Kögel.

I perioden 2015 til 2019 har forskere ved Havforskningsinstituttet gjort en omfattende kartlegging av viktige fremmedstoffer i hyse.

Til sammen ble det samlet inn 1250 hyser fra 52 ulike posisjoner. Posisjonene var fordelt på bestandens viktigste utbredelsesområder i Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, både på åpent hav, ved kysten og i fjordene.

Filet- og leverprøver ble analysert for et utvalg av grunnstoffer, deriblant tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv.

Ingen enkeltfisk hadde nivåer av tungmetaller i filet over grenseverdiene som er satt for omsetning av fisk i EU og Norge. Innholdet av tungmetaller i filet var generelt lavt.

Noe høyere i Nordsjøen

Nivåene av kvikksølv i filet av hyse fra Nordsjøen var noe høyere enn i hyse fra Norskehavet og Barentshavet.

– Dette er likt som vi har sett at det tidligere er rapportert for torsk i disse områdene. Samtidig var arsennivåene noe høyere i hysefilet enn det vi har sett hos torsk og sei, men lavere enn i filet fra blåkveite, sier Kögel.

Mer miljøgifter i lever

Hyselever er fettrik og derfor ble leverprøver i tillegg analysert for fettløselige organiske miljøgifter som dioksiner og PCB, bromerte flammehemmere, samt klorerte og fluorerte plantevernmidler.

– Hysefilet er mager og vi vet fra tidligere analyser at det ikke inneholder høye konsentrasjoner på disse fettløselige miljøgiftene, selv i fisk med høye nivå i lever, sier Kögel.

I hyseleveren var gjennomsnittsverdiene av dioksiner og dioksinlignende PCB like over EU og Norges grenseverdi, mens gjennomsnittet av miljøgiften PCB6 var over grenseverdien på noen enkeltstasjoner.

– Dette er ikke uventet, siden tilsvarende ofte blir funnet i lever av fisk med mager filet, for eksempel i basisundersøkelsen for torsk. Slik lever vil også gå til tranproduksjon der den renses, og derfor vil ikke disse miljøgiftene være et problem for forbrukerne, sier Kögel.

HI-forskere overvåker også stikkprøver av tranprodukter. 

Blant plantevernmidlene var det høyest nivåer av DDT i hyselever fra noen fjorder sørover fra Bergen, og fra Lofoten. Det finnes ikke grenseverdier for plantevernmidler i sjømat.

Anbefaler å undersøke stoffgruppe nærmere

I tillegg ble hysefilet og hyselever også analysert for per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS). PFAS-er er en stor gruppe syntetiske stoffer som har blitt brukt i over 50 år, og som nå finnes som forurensning overalt i miljøet, inkludert i menneskekroppen.

De fleste prøver av hysefilet og lever hadde konsentrasjoner av PFAS under målegrensene, men fem prosent hadde målbare nivå. I dette området anbefaler forskerne en oppfølgingsundersøkelse.

God oversikt over de viktigste artene

Tilsvarende omfattende undersøkelser, kalt basisundersøkelser, er også tidligere gjort for viktige arter som norsk vårgytende sild, blåkveite, makrell, nordsjøsild, atlantisk torsk, sei, brosme, lange, blåkveite, atlantisk kveite, vanlig uer, snabeluer, rødspette, breiflabb og lyr.

– Hyse var den siste av de artene med stor betydning for både økonomi og ernæring som manglet i disse viktige kartleggingene, tilføyer Kögel.

Hysefiletene ble også analysert for mineralene jern, sink, kobber og selen. Det viste at en liten porsjon hysefilet på 100 gram dekker 64 prosent og 12 prosent av anbefalt inntak av selen. 

Referanse: 

Tanja Kögel, Sylvia Frantzen, Jannike Alling Bakkejord, Marian Kjellevold og Amund Måge. Basisundersøkelse av fremmedstoffer i hyse- Tungmetaller, sporelementer og organiske miljøgifter i hyse (Melanogrammus aeglefinus) fra Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, Rapport fra havforskningen 2021-35.