Gå til hovedinnhold

Etneelva live: Følg lakseeventyret her!


Første laks i Etneelva

Første laks til å komme "hjem" i etneelva 2022. Det var en hunnlaks på 92 centimeter og 6,95 kilo. Hun var tre år i sjøen før hun returnerte til fødeelva for å gyte.

Fotograf: Havforskningsinstituttet

Nå har HD-kameraet i fiskefellen vår i Etne startet sendingen for sesongen! Første laks har allerede kommet hjem. 

Endelig er ventetiden over. Sendingen fra live-kameraet i Etneelva har startet opp for sesongen, og nå kan alle som vil følge med på laksens vandring hjem igjen til elven.

– Det er jo en magisk historie dette. Hver vår søker villaksen fra Norskehavet inn mot munningen av Hardangerfjorden, og laks fra ulike elver finner med ganske høy presisjon tilbake til elven hvor den ble klekket og vandret ut fra for ett, to eller tre år siden som smolt, sier prosjektleder og forsker Øystein Skaala.

Med live-kamera får både forskere og allmennheten et helt unikt innblikk i villaksen og sjøørretens liv.  

– Det er stor interesse for aktiviteten som skjer i Etneelva, og det setter vi stor pris på, sier Skaala.

Følg strømmen i HD her

I 2020 ble kameraet oppgradert til HD-kvalitet. Det gjør at du kan få ekstra gode glimt av laksen og sjøørretens oppvandring.

 

Første laks har kommet hjem

Natt til 26. april kom årets første laks i fellen. Det var en hunnlaks på 92 centimeter og 6,95 kilo. 

Foreldrene svømte opp til elven for å gyte i 2016, og laksen klekket etter 4 - 5 måneder i elvegrusen i 2017. Deretter levde hun to år i elven for hun gikk ut som smolt i 2019.

Hunnlaksen har vært tre år i havet, og er nå kommet tilbake til elven for første gang for å gyte. 

Laks etne
Første laks i fellen i 2022. Foto: HI 

I fjor gikk den første laksen og sjøørreten i fellen allerede 22.april. Laksen var 5,9 kilo og sjøørreten var 2,3 kilo. 

All fisk registreres i fellen

Fiskefellen i Etneelva er en 40 meter bred flyteristfelle som dekker tverrsnittet av elven. Så godt som all oppvandrende fisk må derfor innom fellen.

All laks og sjøørret som går i fellen blir registrert med blant annet lengde, vekt, kondisjon, kjønn og alder, i tillegg til at de må avlegge en liten DNA-prøve. Denne prøven gir svar på blant annet genetisk påvirkning fra rømt oppdrettsfisk, slektskap og hvor mange ganger fisken har gytt.

Rømt oppdrettsfisk blir dokumentert og avlivet. Dette gjør at HI får absolutte tall for både lokal villfisk og rømt oppdrettsfisk, i tillegg til annen dokumentasjon.

– Feltstasjonen i Etne gir et av de mest nøyaktige datasettene i Europa på mengde og størrelse på både rømt fisk, villaks og sjøørret. Det er viktig forskning, sier Skaala.

– Litt mer eksotisk og bekymringsfullt er invasjonen av pukkellaks. Her har feltstasjonen i Etne bidratt med data og viktig erfaringsgrunnlag for Miljødirektoratets handlingsplan og valg av fangstmetodikk for utfisking av pukkellaks. 

Blir fotografert for å samle informasjon

I fiskefellen blir fiskene også fotografert i en foto-tunnel som, i tillegg til bildene, samler inn opplysninger om hver enkelt fisk. Hensikten med dette er å prøve å lære datamaskiner å identifisere fisk og måle størrelse og kjønn, og avgjøre om fiskene er vill eller rømt, eller kanskje «hybrider».

Les: Etnelaks tar «selfies» med nytt og avansert kamera | Havforskningsinstituttet (hi.no)

– Dette er banebrytende forskning, og lykkes vi kan det gi forvaltningsmyndighetene gode data på omfang av rømt fisk, og på langt flere bestander av villaks og sjøørret, sier Skaala.

Lenke til direktevideo og temaside Etneelva her.