Publisert: 28.04.2022
Dersom disse artene overlever i klimaet vårt, kan de spre seg over store områder og lage problemer for de artene som er stedegne her.
– En art som har klart seg fint under norske forhold er havnespy. Den ble først observert i 2020, og finnes nå langs store deler av kysten i Sør-Norge, sier Vivian Husa som har vært prosjektleder for arbeidet med de nye rapportene om fremmede arter.
Tidligere har ofte ballastvann blitt trukket fram som den viktigste tilførselsveien når det gjelder spredning av fremmede marine arter. Nå gjør nytt regelverk at dette problemet i stor grad er løst, mens andre har blitt mer synlige:
– Nå er det arter som følger med båtene som groe på undersiden som er den største trusselen når det gjelder utilsiktet innføring av nye arter, sier Husa.
Denne transportmåten av fremmede arter har til nå fått lite fokus, men har allerede ført til at det har kommet nye arter til Norge.
– Havnespy, lærsekkdyr, djevletunge og flere nye mosdyr som er oppdaget de siste årene har trolig kommet til Norge som groe på en båt.
For å finne ut hvilken type båter som har anløp i norske havner og hvor de kommer fra, har forskerne gjort en omfattende jobb.
– Vi har blant annet gått manuelt gjennom alle de 158 000 anløpene som var i norske havner i fjor.
Dermed har forskerne fått oversikt over hvor alle båtene kommer fra før de kommer til en norsk havn og hvilke havner som får flest anløp fra utlandet.
– Det er flest anløp fra utlandet i Indre Oslofjord, Rogaland og Vestland. Samtidig ser vi at en del industrihavner over hele landet har mange anløp fra Asia og Afrika, mens det lengst nord er fiskefartøy fra Russland som dominerer trafikken fra utlandet, forteller Husa.
Mange av båtene som kommer til Norge hadde større europeiske havner som siste havn, men det betyr ikke at groen under båten stammer herfra.
Mange av disse båtene hadde vært nærmest jorden rundt det siste året før de ankom europeisk havn og deretter Norge.
– Dermed kan de ha med seg arter fra et stort geografisk område når de kommer til norske farvann. Dersom disse artene overlever i norsk klima, kan de etter hvert klare å etablere en bestand her, noe som igjen kan være en trussel mot lokale arter, sier hun.
Den nye rapporten er den første rapporten som har sammenstilt kunnskap om fremmede arter og gir en oversikt over kartleggings og overvåkingsaktivitet i Norge. Som del av arbeidet har forskerne også sett på hvor artene har «bosatt» seg.
– Vi ser at det hovedsakelig er flest fremmede arter som har fått fotfeste i Sør-Norge, sier Husa.
For havnene som ser ut til å være mest utsatt for å få tilført fremmede arter foreslår forskerne at det startes overvåking slik at nye arter fanges opp så fort som mulig.
– Vi har foreslått ulike metoder for overvåking basert på internasjonal metodikk, for eksempel e-DNA der det bare trengs en vannprøve for å undersøke om det er DNA fra fremmede arter i vannet.
I tillegg til groe under båter, har forskerne listet opp en rekke andre ting som kan være en trussel når det gjelder innføring av fremmede arter.
Det fraktes for eksempel levende leppefisk fra Sverige til Norge. I vannet som disse transporteres i, kan det også følge med uønskede arter i form av fisk og parasitter, i tillegg til virus og bakterier.
– Risikoen for spredning av nye arter gjennom disse transportene anser vi likevel som forholdsvis liten, sier Husa.
Tidligere er det funnet amerikansk hummer i norske farvann, disse stammer fra importerte levende dyr som har havnet i sjøen på en eller annen måte. Etter at forbudet mot import av levende amerikansk hummer tredde i kraft i 2018 er det ikke kommet inn nye funn.
– Norge har et strengt regelverk for utsetting av levende organismer, så risikoen for slike utsett mindre enn tidligere. Disse reglene gjelder også for skalldyr som forbrukerne kan kjøpe i butikken, sier hun.
Når det gjelder private akvarium, er det vanskeligere å svare på risikoen:
– Vi vet veldig lite om hvilke arter som holdes i private akvarium. Mange av artene omsettes på nettet og vi kan ikke være sikre på at det ikke importeres fremmede arter som kan havne i naturen på denne måten, sier hun.
Søppel kan drive over store områder, og på veien blir de ofte full av påvekstorganismer. Dersom dette søppelet strander i norske havområder, kan artene forflytte seg fra søppelet og over på naturlig bunn. Og om de trives, kan de bli en større populasjon som etter hvert kan spre seg utover.
Vivian Husa, Ann-Lisbeth Agnalt, Tone Falkenhaug (HI), Elisabeth Forsgren (NINA), Frode Fossøy (NINA), Ellen Sofie Grefsrud (HI), Frank Hansen (NINA), Anders Jelmert og Stein Mortensen (HI). Metodikk for kartlegging og overvåkning av fremmede marine arter i Norge — Forslag til nasjonalt program. Rapport fra havforskningen 2022-10
Vivian Husa, Ann-Lisbeth Agnalt (IMR), Henrik Berntsen (NINA), Tone Falkenhaug (IMR), Frode Fossøy NINA, Elisabet Forsgren (NINA), Ellen Sofie Grefsrud, Ann Merete Hjelset (IMR), Frank Hansen (NINA), Even Husby (Bergen havn), Anders Jelmert, Stein Mortensen, Siri Aaserud Olsen (IMR) and Hanno Sandvik (NINA). Alien marine species in Norway — Mapping, monitoring and assessment of vectors for introductions. Rapport fra havforskningen 2022-8