Teinefiske dominerer blant sjøkrepsfiskere

En nylig publisert artikkel viser hvordan det kommersielle fisket etter delikatessen sjøkreps har forandret seg de siste tjue årene.

Frem til 2000-tallet ble tilnærmet all sjøkreps i Norge fanget med trål. Men etter 2000-tallet begynte en sakte fremvekst i teinefiske etter sjøkreps, som virkelig skjøt fart etter 2008.

– I 2021 var teinefisket dominerende blant yrkesfiskere med landinger på over 400 tonn, mens trålfanget sjøkreps var bare rundt 150 tonn, forteller forsker Fabian Zimmermann.

Størst vekst på Vestlandet og nordover

Fiske med teiner er mer bærekraftig enn bruk av trål, siden det påfører mindre skade på bunnhabitatet og bruker mindre drivstoff i fisket. Samtidig er det slik at fiskeren får i gjennomsnittet rundt 60 prosent bedre betalt for teinefisket sjøkreps fordi kvaliteten er bedre. Blant annet kan man ha levendelagring av teinefisket sjøkreps.

– Den største veksten i teinefiske blant yrkesfiskere ser vi på Vestlandet og nordover. Vi har ikke sett den samme veksten i Skagerrak. Dette kan blant annet skyldes at det har vært mye mindre kystnær tråling i vest de senere årene, samt at de store vestnorske fjordene tilbyr mange beskyttede områder, noe som kan ha gitt rom for en større utvikling av et kommersielt sjøkrepsfiske med teiner, utdyper Zimmermann.

Begrenset datagrunnlag i fritidsfisket ..

Studien dokumenterer også en kraftig vekst i fritidsfisket etter sjøkreps. I mange områder kan man forvente at fritidsfisket dominerer uttaket. Men det er ikke tilgjengelige data på total innsats og fangst i fritidsfisket.

– For å gi gode, presise forvaltningsråd er det viktig å vite hvor mye som fiskes. I sjøkrepsfiskeriet, der det ser ut til at fritidsfisket er en viktig faktor, er det behov for bedre data på fangst. En påmeldingsordning, slik som i hummerfisket, ville styrket datagrunnlaget betydelig, fortsetter Zimmermann.

Fremveksten av fritidsfiske ser ut til å ha kommet før det ble etablert et større næringsfiske på sjøkreps. Dette kan henge sammen med at fritidsfiskere ikke er avhengig av inntekt fra fiskeriet. Dermed har de råd til å prøve seg frem og eksperimentere.

– Vi følger også interessert med på utviklingen av teinefisket etter reker. Her ser vi også at det er mange fritidsfiskere som prøver seg frem. Kan dette også berede grunnen for et mer bærekraftig rekefiske i fremtiden, slik som vi har sett i sjøkrepsfisket? sier forskeren.

.. og begrenset datagrunnlag på yrkesfiskere

Dessuten er datagrunnlaget på yrkesfiskere også svært begrenset. Nesten alle som fisker med teiner etter sjøkreps er båter under 15 meter. Dermed har de vært unntatt av rapporteringskrav frem til i fjor. Landingene registreres kun når de leverer til fiskemottak.

– I vår studie viser vi at vi kan få en indikasjon på bestandsutviklingen fra landingsdata. Men landingsdata har en veldig grov oppløsning og mangler relevant informasjon, særlig når det gjelder antall teiner, teinetype og fiskeinnsatsen generelt. Å få slik informasjon av yrkesfiskere er veldig viktig for å forbedre overvåking og forvaltning av kystressurser som sjøkreps, sier Zimmermann.

Referanse

Zimmermann, Fabian, Alf Ring Kleiven, Merete Vik Ottesen og Guldborg Søvik. «Inclusion of recreational fishing in data-limited stocks: a case study on Norway lobster (Nephrops norvegicus) in Norway». Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 79, 4 (2022). Lenke: https://doi.org/10.1139/cjfas-2021-0152