Publisert: 21.12.2022
Fangstprøvelotteriet er en av våre viktigste kilder til informasjon om de store, kommersielle pelagiske fiskebestandene våre. Og prøvene er avgjørende for våre bestandsvurderinger.
– Dersom vi ikke får inn de siste fangstprøvene i løpet av første delen av januar, får vi ikke brukt prøvene i bestandsberegningene som foregår utover våren, sier forsker Håkon Otterå.
Han er leder for fangstprøvelotteriet og er klar i sin tale:
– At prøvene ikke blir sendt inn vil svekke grunnlaget for å gi presise og korrekte råd, og er et helt unødvendig tap av data, som igjen vil gå ut over kvoteråd og fiskerinæringen.
Fangstprøvelotteriet startet i 2018 og har utviklet seg til å gjelde sild, kolmule, makrell, øyepål, brisling, tobis, hestmakrell, vassild og lodde. Fra 15. januar 2021 må alle fartøy som rapporterer elektronisk (ERS), delta i fangstprøvelotteriet. De minste fartøyene (under 15 m) er imidlertid unntatt.
Det pelagiske fisket i det nordøstlige Atlanterhavet er blant de største fiskeriene i verden både når det gjelder ilandført biomasse og verdi. Den norske pelagiske fiskeflåten har godt over 200 aktive fartøy – fra små kystnotfartøy, til store trålere eller ringnotbåter. Og det er deres fangster det blir tatt prøver av når de automatisk blir logget i ERS-systemet.
Nesten 100 prosent av fangstene går gjennom lotteriet, men bare 60 prosent av prøvene som er bestilt, finner veien tilbake til HI. Siden 2018 har det vært en gradvis forbedring av prøvetakingen, men det er likevel et stort forbedringspotensial.
Den lave oppslutningen skyldes delvis at ikke alle fiskerne som mottar prøvebestilling, faktisk gjennomfører prøvetakingen, i tillegg til at prøver blir liggende om bord eller ikke blir sendt til HI fra mottaksanleggene.
Nylig ble også metoderapporten for prøvetakingssystemet publisert i Fisheries Research. Målet med rapporten er å beskrive utviklingen av et nytt statistisk forsvarlig, transparent effektivt prøvetakingssystem.