Labforsøk: Hyselarver svømte saktere etter elektromagnetisk «oljeleting»

Elektromagnetiske undersøkelser brukes, i likhet med seismiske undersøkelser, til å kartlegge petroleumsforekomster under havbunnen. (Se faktaboks)

I laboratoriet har forskere nå undersøkt om hyselarver og voksen havsil (tobis) kan bli påvirket av slike elektromagnetiske signaler. Resultatene er publisert i en ny rapport.

– Ingen fisker døde da de ble eksponert. Havsil viste ingen endret adferd, mens hyselarvene svømte betydelig saktere. Dette kan påvirke spredningen av hyselarver fra der de klekker til oppvekstområdene, oppsummerer havforsker Caroline Durif.  

Gjenskapte "oljeleting" i kar

Når elektromagnetiske signaler brukes i leting etter olje, slepes en elektromagnetisk-felt-kilde 30-50 meter over havbunnen, eller 10 meter under havoverflaten. Signalene forplanter seg ned gjennom havbunnen.

Dette kan tenkes å påvirke fisk og andre marine organismer som bruker naturlige magnetfelt for å orientere seg. Havforskningsinstituttet har tidligere frarådet elektromagnetiske undersøkelser i områder med konsentrerte gytevandringer, og slått fast at vi trenger mer forskning på feltet.

For å undersøke mulig påvirkning på havsil og hyselarver, gjenskapte forskerne de samme forholdene i kar. Artene ble valgt fordi de lever frittsvømmende i omtrent samme dybde og områder som elektromagnetiske undersøkelser gjerne blir gjort i.

Hyse som var tilsvarende en kilometer fra kilden svømte saktere

– Vi gjorde to ulike eksperimenter for å undersøke dødelighet og adferdsendring for fisk som oppholder seg i elektromagnetiske felt. Ingen fisker døde som følge av eksponeringen, sier Durif.

Havsilen viste heller ingen tegn til endret adferd under eksponering.

Hyselarvene viste derimot betydelig redusert svømmefart allerede ved lav eksponering – tilsvarende en kilometers avstand fra den simulerte oljeletingen.

Følger internt kompass

Med en simulert avstand på tusen meter svømte hyselarvene 27 prosent saktere, mot 32 prosent i en avstand tilsvarende 100 meter.

Etter klekking blir hyselarvene fraktet fra havet til kysten med strømmen. Men forskerne har vist tidligere at de også har innebygget kompass og svømmer nordvest. Dette kan i teorien bidra til at de ender opp på oppvekstområdene sine, i motsetning til om de bare drev passivt.

– Endringer i svømmehastighet kan dermed tenkes å påvirke spredninger av hyselarver, forklarer Durif.
 

Vet ikke om det skader hysa

Forskerne vet ikke om hyselarvene svømte saktere fordi de ble hemmet fysisk av signalene, eller om de satte ned farten selv fordi de oppfatter «noe».

– Vi kan derfor ikke si om elektromagnetiske undersøkelser påvirker overlevelsen til hyselarver på lengre sikt, eller om det kan være negativt for bestanden, sier Caroline Durif.

Forskerne skal nå undersøke om elektromagnetiske signaler også påvirker hyselarvenes orienteringsevne, og de er i gang med analyser av effekten hos torskelarver.

Referanse:

Caroline Durif, m.fl., Effects of the electromagnetic field used in hydrocarbon surveys on marine organisms. Rapport fra havforskningen 2022-23.