Publisert: 24.06.2022 Oppdatert: 29.07.2022
Forsker og veterinær på HI, Kathrine A. Ryeng, har liten tro på at hvalrossen trekker så nært folk fordi den er sosial. Da er det heller menyen som frister henne så langt inn i Oslofjorden.
– Freya har rett og slett funnet et eldorado av stillehavsøsters, det kan være grunnen til at hun vandrer så nært folk, sier Ryeng.
Hvalross liker nemlig å spise bløtdyr, og yndlingskosten er muslinger. Observasjoner viser at de fyller magesekken et par ganger om dagen. En voksen hvalross kan spise så mye som 3000 til 6000 muslinger i løpet av ett måltid. Når de ikke spiser, slapper de av.
Da Havforskningsinstituttet i 2020 kartla utbredelsen av den innvandrede arten stillehavsøsters, skilte Vestfold og Telemark seg ut som områder med stor tetthet. Det betyr at både i Kragerø, hvor Freya har oppholdt seg den siste tiden, og Risør som hun nå har satt kursen mot, ligger midt i matfatet.
Les rapporten her: «Kartlegging av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) – Bestandskartlegging Karmøy–Svenskegrensa 2017–2019»
– Da jeg så kartet over hvalrossens bevegelser, gikk det et lys opp for meg. Jeg fant frem HIs rapport om stillhavsøsters og fant stort overlapp mellom steder Freya har besøkt og oppholdt seg, og områder med stor forekomst av stillehavsøsters. Jeg kan ikke si annet enn at det synes å være en klar sammenheng her, sier Ryeng.
Sammenhengen mellom stillehavsøsters og Freyas bevegelser står seg også over tid.
– Ser man på hvor Freya tidligere har vært før hun kom til Oslofjorden og Kragerø, har hun i perioder oppholdt seg i Vadehavet i den sørlige del av Nordsjøen. I Vadehavet har det oppstått skjellbanker av stillehavsøsters, forklarer Ryeng.
Stillehavsøstersen har siden den først dukket opp for femten år siden, spredd seg gradvis både nord- og sydover. Forskere har slått fast at stillehavsøstersen er kommet for å bli, og mener det ikke er mulig å fjerne den helt eller begrense spredningen ved hjelp av høsting eller ryddekampanjer.
Havforsker Lars-Johan Naustvoll var med på kartleggingen av stillehavsøsters og er ikke overrasket over Ryengs betraktninger.
– Tanken har slått meg ja, fordi det er mye stillehavsøsters i disse områdene. Her ligger også gjerne enkeltskjell spredt utover, noe som gjør dem mer tilgjengelig for en hvalross. Dersom Freya faktisk spiser denne delikatessen, kan hun vise seg å være en ressurs for forvaltningen gjennom å begrense spredning og rydde bestanden, sier Naustvoll.
Stillehavsøstersen vokser på grunt vann. Det går ofte ut over badegjester når strendene er invadert av østersen med de sylskarpe kantene.
– Kanskje kan det hende at «Freyas» tilstedeværelse også gjør livet enklere for badegjestene i skjærgården, avslutter Ryeng.