Sopp i havet – en ukjent skatt?

Marin sopp er et relativt nytt felt innenfor marinbiologi, men de siste årene har interessen for soppens funksjon og rolle i havet økt.

HI-forsker Ole Christian Hagestad er sikker på at de bittesmå organismene bidrar med store ting. Vi må bare finne ut mer.

– Det er en fantastisk organisme som kan tilpasse seg de mest utrolige forhold. Jeg tror ikke det er mange som tenker over hvor viktig sopp er, det er veldig spennende.

Soppnerden

Ole Christian vokste opp en gård på Senja, og er fra barndommen vant til både å plukke og spise sopp. Men det var først da han skrev doktorgrad at det meldte seg en mer inngående interesse for sopp.

– Soppens unike evne til å tilpasse seg uansett miljø er fascinerende. Den fordøyer ting utenfor seg selv og bryter ned ting rundt seg. Den er overalt, i lufta vi puster inn, på huden, i tarmene og i senga. Og har du noen gang tenkt over alt vi faktisk bruker sopp til? Vi lager alkohol, bakevarer, jogurt, ost, soyasaus og viktige medisiner og stoffer som penicillin, insulin, organiske syrer og mye annet, ramser han opp.

– Sopp er kanskje ikke den interessen som drar flest damer, det må jeg innrømme. Men soppens verden er engasjerende, ler Ole Christian.

Kan man se den?

Soppen i havet vokser seg ikke stor som kantarell eller sjampinjong, og den er ikke lett å få øye på.

– De største marine soppartene er veldig små, ofte bare et par millimeter store. Men det er noen få av dem man faktisk kan se, om man vet hva man ser etter. For eksempel kan de opptre som små oransje prikker på tang, som små hvitgrå kuler på drivved eller litt sorte innsunkede kuler i treverket, forteller Ole Christian.

1/6

– Marin sopp finnes fra fjæresteinene til det dypeste dypet. Frem til 50-tallet var det lite kunnskap om marin sopp. Vi vet at den bor der og bidrar i økosystemet under vann.

Soppens samfunnsoppdrag

Marin sopp ender neppe opp på middagsbordet, men det soppen selv har på menyen er av interesse.

Sopp i havet får næring gjennom å bryte ned organisk materiale fra for eksempel treverk, tang og tare. I prosessen frigjør de næringsstoffer andre organismer kan livnære seg på. Soppen er en viktig bidragsyter i karbonkretsløpet. Men det er ikke alt.

– I områder rammet av oljesøl har det vært ekstrem oppblomstring av sopp. Det viser at sopp kan bidra til å bryte ned stoffer som ellers blir værende lenge i miljøet. Rundt Tsjernobyl fant forskere sopp som tilsynelatende levde av strålingen fra radioaktivt avfall, forteller Ole Christian.

Tilpasningsdyktig ryddehjelp

Soppen i havet kan altså bidra til å løse mange samfunnsutfordringer, gjennom å skape energi fra biologisk avfall, fjerning av oljesøl og kontroll av algeoppblomstring.

– Det er også forsket på hvor effektivt soppen bryter ned ulike plastprodukter, og vi vet at sopp har evne til å bryte ned plast. Akkurat hvordan den gjør det vet vi ikke, men det viser hvordan sopp kan utvikle seg til å utnytte nye ressurser.

Er det ikke bare å da slippe denne tilpasningsdyktige ryddehjelpen løs og la den redde verden?

Forskningen på marin sopp er helt i startgropa. Kunnskapen om marin sopp, spesielt i Arktis, har mange hull. Man vet lite om hvor mange ulike sopp som lever i havet her, utbredelsen og levemåten.

Hvem vet, kanskje er det Ole Christian som en dag bidrar til å tette noen av hullene.