Publisert: 03.06.2022 Oppdatert: 14.11.2023
– Vi så at barna som ble ammet hadde lavere jodstatus enn det som er anbefalt i de første månedene av livet. Det er også en tydelig sammenheng mellom barna og mødrenes jodstatus, sier stipendiat og klinisk ernæringsfysiolog Synnøve Næss.
Tidligere studier har vist at både gravide og ammende i Norge har for lite jod. Nå har forskerne sett på barnas jodstatus i en ny studie.
Da babyene var tre måneder gamle hadde de en median jodkonsentrasjon i urin på 82 mikrogram per liter. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler et jodnivå på 100 mikrogram per liter for barn under to år.
Jodstatusen økte gjennom det første leveåret, og ved både seks og elleve måneders alder var jodnivået tilstrekkelig på gruppenivå.
Resultatene som nylig er publisert i British Journal of Nutrition er en del av prosjektet «Mammas mat», der 137 mødre og barn har deltatt.
Forskerne oppdaget også en tydelig forskjell mellom babyene som ble fullammet og babyene som fikk morsmelkerstatning. Det var kun barna som ble fullammet ved tre måneder som hadde jodnivåer under anbefalt nivå. Barna som kun fikk morsmelkerstatning hadde tilstrekkelig jodstatus.
Det resultatet ble også støttet av at forskerne så at jodkonsentrasjonen i morsmelk fra mødrene tre måneder etter fødsel, var betydelig lavere enn jodkonsentrasjonen i morsmelkerstatning.
– Det at det var spesielt barna som ble ammet som var utsatt for jodmangel i de første levemånedene kan mest sannsynlig forklares ut ifra mødrenes jodstatus, sier Næss.
Mødrenes jodstatus ble målt både i urinen, i morsmelk og jodinntak fra kosten.
– Mødrenes jodstaus var sterkt assosiert med barnas jodstatus ved både tre og seks måneder. Ved elleve måneders alder så vi ikke en like tydelig sammenheng lenger, sier Næss.
Jodstatus ble målt hos barna da de var tre, seks og elleve måneder gamle. Det var kun ved tre måneder at jodnivåene var for lave.
Ved seks og elleve måneders alder hadde barna en median jodkonsentrasjon på 110 mikrogram per liter, som er innenfor det som regnes som tilstrekkelig nivå.
– Ved 6 måneders alder har de fleste barna begynt å spise litt selv og får introdusert andre jodkilder i kostholdet. Da er de ikke så avhengige av å få alt de trenger via mors kosthold, sier Næss.
I studien så forskerne at det kun var 30 prosent av mødrene som tok jodtilskudd da barna var tre måneder gamle. Og kun 17 prosent tok tilskudd da barna var blitt seks måneder.
– Det er få som tar tilskudd av jod mens de ammer, og vi så også at det var mange som sluttet med tilskudd etter graviditeten. Mange vet kanskje ikke at rådene for jodtilskudd er de samme for gravide som ammende, sier Næss.
Små barn er spesielt utsatt for jodmangel siden jod er viktig for utvikling av hjernen og nervesystemet.
Flere studier har slått fast at gravide i Norge har for lite jod, og i svangerskapet kan for lite jod gå ut over utviklingen til barna.
Men selv om barna hadde for lite jod, så forskerne ikke noen sammenheng mellom barnas jodstatus og stoffskiftehormoner. Det var også svært få barn som hadde forstyrrelser i stoffskiftet.
– Det vil si at vi ikke vet hvilken klinisk betydning disse resultatene har.
– Men det finnes lite data på jod hos spedbarn i Norge, og dette er den første studien i Norge som har målt jodstatus i en gruppe flere ganger gjennom det første leveåret. Derfor er disse funnene viktige, sier Næss.
Næss, S., Aakre, I., Strand, T. A., Dahl, L., Kjellevold, M., Stokland, A. E. M., ... & Markhus, M. W. (2022). Infant iodine status and associations with maternal iodine nutrition, breastfeeding status and thyroid function. British Journal of Nutrition, 1-27. Lenke: https://doi.org/10.1017/S0007114522001465