Publisert: 31.05.2022
Nylig ble årsrapporten til en arbeidsgruppe i Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), som skal studere økosystemene i Norskehavet og utvikle metoder for økologisk forvaltning, publisert.
Rapporten oppsummerer dagens tilstand i økosystemet, inkludert fiskebestander, samt en beskrivelse av langsiktige svingninger og trender og drøfting av årsaker.
– Trenden som har vært de siste tre til fire årene med tilstrømming av kaldt og frisk atlantisk vann har avtatt. I stedet ser vi at mengden arktisk vann øker, sier forsker Benjamin Planque.
En av de viktige trendene er at den årlige primærproduksjonen og våroppblomstringen varte lenger i perioden 2013–2020, sammenlignet med årene 2003 til 2012.
– Dette har mulig sammenheng med økt tilsig av kaldt og ferskt arktisk vann, sier Planque.
Fra midten av 2000-tallet falt mengden zooplankton i Norskehavet, og har siden den gang holdt seg på et lavt nivå.
Det siste året har mengden norsk vårgytende sild økt, etter rekruttering av en sterk årsklasse. Men både makrell- og kolmuebestandene har fortsatt å synke slik som de siste årene.
Rekruttering av kolmule ansees som å være høyere i 2020 og 2021 enn de tre årene før det.
– Vi ser også at sjøfugl som hekker og spiser langs norskekysten har gått betydelig ned siden overvåkningen startet i 1980.
– Sjøfuglen lomvi har høy risiko for å dø ut som hekkeart i området, sier Planque.
Mange av endringene i Norskehavet skjer på grunn av at klimaet endrer seg. Men samtidig finnes det mange andre faktorer som påvirker økosystemet, som for eksempel fiske, olje og gass, og shipping.
Samtidig er det også vanlig med en naturlig variasjon i marine økosystemer og bestander.
– Klimaendringer er en stor del av forklaringen, men samtidig er det ikke hele historien på de endringene vi ser i økosystemet i Norskehavet, sier Planque.