Publisert: 30.03.2022 Oppdatert: 14.06.2022
– Denne børstemarken lever i skallet til stillehavsøsters. Marken lager ganger ved å etse og bore seg inn i skallet, forteller forsker Stein Mortensen.
Skjellet forsvarer seg ved å danne et tynt lag med skall utenpå området som blir angrepet. Denne saken ble først publisert i mars, men nå ber havforskerne om at folk følger ekstra med i sommer:
– Etter at Havforskningsinstituttet rapporterte de første observasjonene av «mudderblemmer» i stillehavsøsters, har vi samarbeidet med eksperten på børstemark, Eivind Oug ved NIVA, om å lage en kortfattet beskrivelse av fenomenet med fokus på kriterier for identifisering av børstemarken Polydora websteri, arten som forårsaker mudderblemmer. Vi håper at både publikum og organisasjoner benytter seg av dette taksonomiske faktaarket og rapporterer funn av mudderblemmer gjennom Dugnad for havet, sier forsker Lars-Johan Naustvoll.
– Dette nye skallaget beskytter skjellets bløtdeler, og hindrer at skjellet skades, men bak skallet blir det lommer med vann, mudder og avføring fra børstemarken, utdyper Naustvoll.
Disse lommene kalles mudderblemmer ("mud blisters"). Siden det er lite oksygen inne i dem, begynner innholdet å "råtne".
– Dette gjør at skjellene lukter vondt når de åpnes, og det går hull på blemmene. Det ser heller ikke pent ut inni skallet, og østersene er i praksis ikke salgbare lenger.
Den nye parasitten ble oppdaget i stillehavsøsters som var samlet inn i Vestfold og Telemark.
33 stillehavsøsters fra området ble undersøkt av Anders Jelmert og Lars-Johan Naustvoll på stasjonen vår i Flødevigen.
– I sju av skjellene fant vi mudderblemmer, og i to av disse fant vi også levende børstemark.
Stillehavsøsters er en fremmed art i Norge som sprer seg over stadig større deler av kysten. I enkelte områder blir det drevet kommersiell høsting.
– Vi har sett at beslektede skallborende børstemark har spredd seg mellom ulike arter, så vi frykter at det er mulig også med denne børstemarken. Derfor er det viktig å beskrive utbredelsen av denne børstemarken og unngå at den spres med smittede skjell som blir flyttet til områder hvor marken ikke finnes, avslutter Mortensen.
Dersom du finner skjell som du mistenker har mudderblemmer, kan du rapportere funnet gjennom Dugnad for havet.