Stillehavsøstersen sprer seg i Norden – hvordan bør den håndteres?

Siden stillehavsøstersen begynte å etablere seg for alvor langs den svenske og sørøstlige norskekysten i 2007, har forskerne samarbeidet på tvers av grensene.

Formålet har vært å finne gode måter å håndtere nykommeren på. 

Siden den først dukket opp for femten år siden, har den spredd seg gradvis både nord- og sydover. 

– I denne nye rapporten ønsker vi å gi et kunnskapsgrunnlag som er relevant både for skjellnæringen og forvaltningsmyndighetene i de nordiske landene, sier HI-forsker Stein Mortensen, som har vært prosjektleder og en av flere forskere fra Havforskningsinstituttet som står bak rapporten. 

Slår fast at østersen er kommet for å bli 

Stillehavsøstersen er permanent etablert i vår fauna i Norden, slår forskerne fast.

Det er ikke mulig å fjerne stillehavsøstersen helt eller begrense spredningen ved hjelp av høsting eller ryddekampanjer.

– For å forstå hvordan østersen vil spre seg videre, hvor den etablerer seg og hvordan dette vil påvirke økosystemene lokalt, er det viktig at vi utveksler erfaringer på tvers av landegrensene, sier Mortensen. 

Spesielt viktig er at man utvikler metodikk i fellesskap, slik at man kan sammenligne resultat av overvåkning og kartlegging mellom de ulike landene. 

– I denne rapporten presenterer vi felles prosedyrer for overvåking og kartlegging, som kan brukes i alle sammenhenger og områder hvor man arbeider med stillehavsøsters, forklarer HI-forskeren, som oppfordrer både forskere, forvaltere og næringsutøvere til å følge prosedyrene. 

Invaderende art, men kan også ha positiv mangfolds-effekt

Forskerne mener at østersen ikke bare må ses på som et problem der den brer seg nordover langs kysten vår. 

– Vi mener den også har en positiv effekt på det biologiske mangfoldet, sier Mortensen. 

– Bestander av stillehavsøsters kan i noen områder endre en kyststrekning uten stein eller makroalger til å bli en tredimensjonal struktur med større økologisk kompleksitet. Forekomsten av stillehavsøsters kan dermed gi både mat og skjulesteder for fiskeyngel og mindre fiskearter, forklarer han. 

Ikke bare et problem – også en ressurs 

Stillehavsøstersen må også regnes som ny ressurs, mener forskerne. Den kan brukes både til mat og kanskje også som råstoff i andre sammenhenger. 

– Men vi peker på at skal man drive næring av å høste ville stillehavsøsters, så trenger vi mer kunnskap om bestandene i de ulike områdene hvor det er aktuelt å høste. Vi ser for eksempel at tette bestander på underlag av sand eller grus, er lette å sanke inn. Mens østers som vokser på fast underlag er verre, sier Mortensen. 

Referanse: 

Mortensen, Stein, Ane Timenes Laugen, Åsa Strand, Per Dolmer, Lars-Johan Naustvoll, Anders Jelmert, Jon Albretsen et al. "Stillehavsøsters i Norden: Datainnsamling og bestandsvurderinger som grunnlag for forvaltning og høsting av nordiske bestander av stillehavsøsters, Crassostrea gigas." (2022). LENKE: http://dx.doi.org/10.6027/temanord2022-504