En blodprøve kan fortelle hvor ålen har vokst opp

Ålen er en art som er kjent for å vandre. Den vokser opp langs kysten, før den mange år seinere drar tilbake til havområdet der den ble klekket for å gyte.

I løpet av oppveksten skifter rundt 20 prosent av ålene mellom å leve i ferskvann og saltvann. De kan bokstavelig talt vandre mellom ferskvann og saltvann ved å åle seg over land.

Kan erstatte øresteinen

Tidligere måtte forskerne ta ut ålens otolitt, eller ørestein som den også heter, for å finne ut hvor den har levd. Nå viser en fersk studie at en blodprøve gir samme svar.

– Blodprøven gir like pålitelig svar som øresteinen, og vi ble overrasket over at den også forteller hvilke åler som har skiftet mellom leveområder, forteller åleforsker Caroline Durif.

Mer skånsom, og like presis metode

Ålens otolitt kan sammenliknes med en ferdsskriver, som inneholder informasjon blant annet om hvor fisken har levd. Durif og forsker-kollegaene hadde en teori om at en blodprøve kunne gi samme informasjon.

I denne studien har forskerne sammenliknet blodprøve-metoden med otolitt-metoden.  27 åler fra saltvann, 7 fra brakkvann og 26 fra ferskvann ble undersøkt.

– Vi fikk det samme resultatet i 93 prosent av alle prøvene, sier Durif.

Blodprøven er en mye mer skånsom metode for ålen, som er en truet art. For å få tak i øresteinen måtte ålen bøte med livet.

Blodprøven tas i felt

Ved hjelp av den nye metoden kan ålen fiskes i felt, og blodprøven blir tatt etter at ålen er blitt bedøvet.

Ålens DNA inneholder mange ulike oppskrifter som kalles RNA. Durif forklarer at det er RNA-et de leser av i blodprøven.

– Metabolismen til ålen blir forskjellig i saltvann og ferskvann, og det gir forskjellig RNA som vi kan lese av, sier forskeren.

Bidrar til bedre forvaltning av ålen

Når forskerne skal gi råd om bestanden er det viktig for dem å vite hvor mange ål som er i ferskvann og saltvann.

– Ål fra ferskvann og saltvann har ulike biologiske egenskaper, som for eksempel forskjellig gytealder og forventet overlevelse på vei til gyteområdene. Dette er faktorer vi må ta hensyn til når vi skal anslå hvor stor ålebestanden er, og hvor mye ny ål vi kan vente oss i fremtiden, sier Durif.

Referanse

Durif, C., Bertolini, F., Zaratiegui Pedrosa, A., Rohtla, M., & Tomkiewicz, J. (2022). Transcriptomic Tool to determine European Eel marine residency for use in Monitoring and Management (2TEM). Nordic Council of Ministers. Lenke: 10.6027/temanord2022-550