Hvorfor forsvinner rekene i Sør-Norge?

Det norske fisket på dypvannsreke startet i det østlige Skagerrak i 1899. Etter oppstarten bredte rekefisket seg vestover og nordover langs kysten og utviklet seg til et viktig kystfiske. På 1920- og 1930-tallet begynte man så å tråle på nyoppdagede rekefelt ute i Skagerrak.

De norske rekelandingene i Skagerrak og på Vestlandet økte jevnt fra 1970 og utover på 1980-tallet, og nådde et maksimum i 1998 med 9478 tonn. Fra midten av 2000-tallet begynte imidlertid nedgangen, og de siste årene har landingene ligget på 4000–5000 tonn.

Svingninger i landinger kan skyldes økonomiske faktorer som pris, men den store nedgangen de siste årene skyldes først og fremst at mengden av reke i havet er redusert.

Kritisk lavt bestandsnivå siden 2012

Vi har nylig digitalisert historiske rekelandinger fra 1908 og framover. Den lange tidsserien ble brukt i årets bestandsvurdering av dypvannsreke i Skagerrak og Norskerenna. Tidsserien viste at gytebestanden av hunner i 2022 kun var 13 prosent av gytebestanden i 1908.

Les mer: Slik har rekefisket utvikla seg sidan 1908 | Havforskningsinstituttet (hi.no)

I 2011 kom gytebestanden under det definerte føre-var nivået, og i 2012 minket den ytterligere og falt under et kritisk lavt nivå. I 2022 ligger bestanden fortsatt på dette kritisk lave nivået.

Bestandsutviklingen i Skagerrak er bedre enn i området vest av Lindesnes. Her har rekene forsvunnet fra den nordvestlige delen av Norskerenna. Bunntrålundersøkelser i Vestland fylke i 2021–2022 viste at også i fjordene har rekene forsvunnet.

Mange forklaringer

Det kan være mange forklaringer på at rekebestanden i Sør-Norge har gått kraftig tilbake. Lavere oksygeninnhold i bunnvannet og kjemisk avlusning av laks kan være noen av forklaringene på tilbakegangen i vestlandsfjordene, men dette kan ikke forklare den lave bestanden ute i havet.

Rekene i Sør-Norge lever i den sørligste delen av utbredelsesområdet av reke og kan bli negativt påvirket når havtemperaturen stiger. Men bunntemperaturen forandret seg ikke drastisk innenfor den korte tidsperioden da den store nedgangen ble observert.

Det foregår et aktivt rekefiske i Skagerrak, men fiskedødeligheten var lav i mange år. Den kom over føre-var nivået først i 2011, da rekebestanden allerede hadde begynt å minke.

Torsk spiser mye reke. I noen havområder ser man at når det blir mindre torsk, så øker rekebestanden. I Skagerrak er det mange andre arter i tillegg til torsk som beiter på reker. Det arbeides med å forstå sammenhengen mellom bestandsnivået til reke og de viktigste predatorene.

Én ting synes klart: Den markante nedgangen i rekebestanden skyldes sannsynligvis først og fremst at rekrutteringen har minket.

Færre småreker

På vårt årlige reketokt i Skagerrak og Norskerenna i januar får vi et godt estimat på den yngste årsklassen, 1-åringene. Dypvannsreken begynner livet som hann. Siden 2008 har det blitt markant færre små hanner i havet, som igjen førte til at gytebestanden av hunner minket noen år senere.

Vi vet ikke hvorfor årsklassene har blitt mindre. Skyldes det mindre mat for rekelarvene fordi de klekker for sent eller for tidlig i forhold til våroppblomstringen av plankton? Blir flere av rekelarvene spist?

Larvene driver med havstrømmene i to–tre måneder før de bunnslår. Vår forskning viser at Skagerrak utgjør et viktig oppvekstområde for hele rekebestanden i Sør-Norge.

Kollaps og gjenoppbygging

I perioder på 1960- og 1980-tallet var det lite reker i havet i sør. Men bestanden bygget seg relativt raskt opp igjen, sannsynligvis på grunn av god rekruttering. Årsklassestyrken varierer fra år til år, men på 1980-, 1990- og 2000-tallet kom de gode årsklassene tett. Da rekene i sør bare lever i 3–5 år, er dette viktig for å opprettholde en stor bestand.

Siden 2008 har det imidlertid kun vært to gode årsklasser: 2013-årsklassen og 2021-årsklassen, som ser ut til å være svært tallrik og som nå er på vei inn i fisket.

Kan vi håpe på at rekebestanden vil bygge seg opp igjen? Selv om rekruttering er viktig for bestandsutviklingen, er det først og fremst rekefangsten vi kan gjøre noe med. Et lavt fiskepress et par år fremover ville bety at mange flere av de små hannene ville få mulighet til å vokse opp og spre seg utover fra Skagerrak – kanskje kolonisere områder der rekene har vært borte i mange år, og så, om to år, få anledning til å formere seg som hunner.