Silda spiser seg feitere i varmere hav

Fra midten av 2000-tallet ble Norskehavet varmere. Da falt også mengden dyreplankton som er viktige byttedyr for pelagisk fisk som beiter i området.

Det førte til at både norsk vårgytende sild, makrell og villaks ble mindre. Men mens laksesmolten og makrellen ble tynnere samtidig som de ble kortere, ble silda feitere.

Les også: På kun ett år ble villaksen 10 centimeter mindre 

– Det har vært et lite mysterium at silda på tross av fallende nivåer av dyreplankton vendte tilbake til overvintringsområdene i og utenfor norskekysten i veldig god kondisjon år etter år, forteller forsker Aril Slotte.

Nå har forskere dokumentert at silda har forlenget beitesesongen sin og feiter seg opp, også etter sommeren.

Beitet seg inn i områder mellom arktisk og atlantisk vann

– Vi oppdaget at silda hadde et endret vandringsmønster etter 2005. Den vendte tilbake til overvintringsområdene stadig seinere på året enn tidligere, samtidig som det også var rapporter om fangst av sild lenger vest i havet av både norske, færøyske og islandske fiskere, sier Slotte.

Forskerne slo seg derfor sammen med kollegaer fra Island og Færøyene for å få et større datagrunnlag til å studere sammenhengen mellom sildas vandringer i tid og rom og dens vekst og vektutvikling gjennom året.

Ved hjelp av databaserte modeller fant forskerne ut at silda i perioden etter 2005 beitet seg stadig lenger sør-vestover inn i områder mellom arktisk og atlantisk vann. Det var den eldste, største og feiteste silda som ble funnet lengst vest, og mye av den ble værende der til sent på høsten.

Oktoberfest for silda

Forskerne så at silda faktisk økte vekten sin betraktelig utover høsten og oppnådde en stabilt høyere kondisjon i perioden etter enn før 2005. Vekten var på sitt maksimale i september og oktober fremfor i juli og august slik det var før 2005.

Den aller eldste silda over 10 år oppnådde maksimal vekt så seint som i november og desember. Den ekstra energien fra beitingen om høsten ble blant annet spyttet inn i reproduksjon, det vil si mer rogn og melke. 

Slotte forklarer at norsk vårgytende sild tåler mye kaldere vann enn makrellen, og laksesmolten vandrer også nordover mye lenger øst i Norskehavet, og at det derfor ikke er helt overraskende at silda skiller seg litt ut fra de to andre artene i beitesuksess.

– Silda har et tradisjonelt vandringsmønster som er tilpasset de produktive frontområdene der arktisk og atlantisk vann møtes mellom Island og Jan Mayen og Island og Færøyene. Men at store deler skulle bli værende der vest så langt utover høsten, var overraskende, sier Slotte.

Ble kortere, men feitere

I studien legges også frem en mulig forklaring på hvorfor silda ble kortere samtidig som den ble feitere.

– Vi har en idé om at den individuelle veksten til silda, altså hvor mye lengre den kan vokse seg i løpet av beitesesongen, er påvirket av at de starter modningen og produksjonen av rogn og melke allerede i juli–august. Dette reguleres av daglengden, sier Slotte. 

Typisk for sild er at veksten i lengderetningen stagnerer i juli–august sammen med at energi blir brukt til modningen, og den påvirkes derfor av mengden dyreplankton tilgjengelig frem til dette tidspunktet. Samtidig vil det som silda finner av mat videre utover høsten, kunne bidra til å gjøre silda feitere, som er en fordel når silda starter overvintringen og forbereder gytesesongen.

Jo feitere sild, jo mer kan de investere i rogn og melke som kan være avgjørende for hvor mange avkom de klarer å produsere.

 – Vi kan på en måte si at maten på 17. mai- og St. Hans-festene bestemmer om de blir lange, mens oktoberfesten kan bidra til det lille ekstra av energi som trengs gjennom modningsprosesser og vandringer til neste gyting, sier Slotte samtidig som han understreker at silda også konkurrerer litt med seg selv.

– Når det er en stor bestand, så vokser den normalt også saktere. Men det interessante her er at når sildebestanden økte fra 2002 til toppnivå rundt 2009, ble altså hver enkelt sild samtidig feitere, så det må ha vært mat nok til alle på den oktoberfesten.

Vet ikke hva silda spiser

Selv om forskerne kan dokumentere at silda har forlenget sin beitesesong og feiter seg opp også etter sommeren, så finnes det foreløpig ikke gode data på hva de egentlig har på matfatet.

– Silda er åpenbart en klar indikator på at det er mat i havet for pelagisk fisk også om høsten, særlig etter de endringene vi har sett i økosystemet fra midten av 2000-tallet. Men vi er usikre på hva de faktisk spiser.

Enkelte nyere studier indikerer at i et varmere hav kan dyreplankton, som for eksempel den viktige raudåta, faktisk klare å produsere to generasjoner i stedet for én, som er det normale. Det vil si at silda muligens kan nyte godt av en andre generasjon som kommer om høsten.

– Skal vi forstå mekanismene fullstendig, så må vi nok analysere hva silda faktisk spiser utover høsten, ikke bare om våren og sommeren slik vi gjør nå, konkluderer Slotte, som ser behovet for mer forskning på dette temaet i et hav som er påvirket av et klima i endring.

Referanse: 

Homrum, E., Óskarsson, G. J., Ono, K., Hølleland, S., & Slotte, A. Changes towards stable good somatic condition and increased gonad investment of Norwegian spring-spawning herring (Clupea harengus) after 2005 are linked to extended feeding period. Frontiers in Marine Science, 2035. Lenke til artikkel: https://doi.org/10.3389/fmars.2022.803171