Økotoktet: Er en ny sterk sildeårsklasse på vei?

Undersøkelsene av årsyngelen (0-gruppe) er en av de prioriterte undersøkelsene under årets økosystemtokt på norsk side. Disse undersøkelsene har pågått siden 1965 og har blitt brukt til å fremskaffe en første indikasjon på styrken av en kommende årsklasse. Det er en av de lengste tidsseriene vi har fra Barentshavet. Siden 2004 har det blitt observert få gode sildeårsklasser i Barentshavet. Derfor knytter det seg stor spenning til resultatene fra årets tokt.

Silderekrutteringen i Barentshavet har vært vekslende gjennom de siste tiårene, med svak rekruttering på 1980-tallet (med unntak av 1983-årsklassen), god rekruttering på 1990-tallet og særlig god i 2004. Siden har det vært observert svake årsklasser av sild, med unntak av 2006- og 2013-årsklassene, som begge var tallrike på 0-gruppestadiet, men som ikke har gitt betydelige bidrag til bestanden som voksen fisk. I motsetning var 2002- og 2016-årsklassene middels på 0-gruppestadiet, men har gitt et godt påfyll til fiskeri og gytebestanden i Norskehavet.

Utfordringene sto i kø for årets tokt. Etter at de to norske båtene, «Johan Hjort» og «G.O. Sars» hadde startet å dekke det vestlige og sentrale området, ble den tredje båten, «Kronprins Haakon», lagt til kai for å spare dyre driftsutgifter. Etter justering og kutt i nord og vest, kunne «G.O. Sars» fullføre dekningen av det sentrale Barentshavet og vest og nord av Svalbard. «Johan Hjort» fortsetter fremdeles med resten av økotoktet og går inn i loddeområdet for å skaffe de nødvendige data for å gi kvoteråd på lodde. Det russiske toktskipet fra PINRO har ventet lenge på en reservedel til motoren. Båten vil mest sannsynlig starte toktet i dag. Nesten én måneds forsinkelse vil resultere i kutt i nullgruppeundersøkelsene i øst, og dårlig synoptisk dekning for plankton, bunnfisk og sjøpattedyr.

Så langt i år er det imidlertid registrert forholdsvis gode konsentrasjoner av 0-gruppe sild i den sentrale delen av Barentshavet og vest og nord for Svalbard (se kart i egen boks). Det tyder på at en god del av sildelarvene har blitt ført fra gytefeltene lenger sør, opp langs kontinentalskråningen med strømmen. Det er uvanlig at sildeyngel er fordelt så langt nord, og det er usikkert hvorvidt disse vil overleve. Årets registreringer viser at lengden på yngelen er på middels nivå, og dette tyder på at de så langt har funnet tilstrekkelig med mat. Det er for tidlig å konkludere om 2022-årsklassen er sterk. De gode registreringene gir håp om at den voksne sildebestanden vil få godt påfyll om noen år, etter den nedgangen som pågår nå.

Les mer om status for det norsk-russiske samarbeidet om fiskeriforskning i denne saken.