Gå til hovedinnhold

Balansert bærekraft for at flere skal spise sjømat


Mange ulike fisker samlet i en haug.

Økt kunnskap om balansert og bærekraftig mat fra havet kan bidra til bedre helse for verdens befolkning, samt sørge for at flere har tilgang på mat. 

Fotograf: Havforskningsinstituttet

Gjennom et nytt havtiårsprosjekt skal HI bidra til å utvikle sjømatsystemer som øker konsum av sjømat på verdensbasis, spesielt for verdens fattigste.

Prosjektet ClimeFOOD har som mål utvikle balanserte sjømatsystemer som å øke konsumet av sjømat for å oppnå bedre helse for hele verdens befolkning.

– Gjennom å identifisere og utvikle bærekraftige sjømatsystemer vil ClimeFOOD stimulere til at en voksende verdensbefolkning spiser mer sjømat, og derved bidra til at FNs bærekraftsmål oppnås. Økt kunnskap og konsum av bærekraftig sjømat kan bidra til at vi unngår sult og oppnår god helse og livskvalitet, forteller forskningssjef Erik Olsen.

Havforskningstiåret

ClimeFOOD ble i mars offisielt godkjent som prosjekt i regi av Havforskningstiåret og skal vare til 2030, med mål om å bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål, spesielt nummer 2 «Utrydde sult», nummer 3 «god helse og livskvalitet», nummer 13 «Stoppe klimaendringene» og sist, men ikke minst nummer 14 «Livet i havet».

– For å oppnå dette skal vi utvikle metoder for å analysere flere dimensjoner av bærekraft i sjømatsystemer samtidig, som for eksempel økonomi, økologi, ernæring, klima og sosial rettferdighet. Da kan vi identifisere forvaltningstiltak som oppnår bærekraft på tvers, altså en balansert bærekraft, sier Olsen.

Sjømat har stor betydning

Målet er å skaffe til veie kunnskap forvaltere og beslutningstagere kan ta i bruk. Spesielt i det globale sør vil økt konsum av sjømat kunne ha stor betydning for å oppnå bærekraftsmål 2 «Utrydde sult».

– Vi ønsker å kunne bidra til god tilgang på sunne og billige sjømatprodukter til hele befolkningen i land hvor sult truer eller allerede er et faktum. Det haster med å få på plass gode løsninger for å mette en økende verdensbefolkning, spesielt i disse områdene hvor tilgangen på mat ikke er tilstrekkelig i dag, og som trues av redusert matproduksjon som følge av klimaendringer.

– For å lykkes må vi klare å identifisere nye tiltak i sjømatsystemer som er ernæringsmessig og økologisk bærekraftig, men som også bidrar positivt til økonomi og samfunnsutvikling, ellers vil de ikke få gjennomslag.

Bygger nettverk

ClimeFOOD er først og fremst et nettverksprosjekt som bringer sammen partnere som jobber mot samme mål.  Prosjektet omfatter allerede partnere fra åtte land, og Olsen håper at det blir mange flere i løpet av prosjektperioden frem til 2030.

– ClimeFOOD skal samle interesserte institusjoner og forskere som ønsker å jobbe for bærekraftige sjømatsystemer, for å oppnå FNs bærekraftsmål. Partnere og deltakere skal møtes digitalt et par ganger i året for å diskutere prosjektet og pågående aktivitet som kan bidra inn, samt diskutere og utvikle ny aktivitet under samme fane, forklarer Olsen.

Logo Havforskningstiåret