Foreløpig toktrapport fra makrell-og-økosystemtoktet 2023 er klar

Den foreløpige toktrapporten fra årets makrell-økosystemtokt er nå klar. Trykk her for å lese rapporten (PDF)

Her er funnene oppsummert av forsker og toktkoordinator Leif Nøttestad:

Det internasjonale makrell-og-økosystemtoktet sommeren 2023 i Nordøst-Atlanteren ble gjennomført med fem fartøyer fra fire land fra 1. juli til 3. august 2023.

Hovedformålet med det årlige toktet er å skaffe en indeks over mengden makrell i Nordøst-Atlanteren, i ulike aldersgrupper.

Kartleggingen av makrell strakk seg over 2,3 millioner kvadratkilometer, 21 prosent mindre enn i fjor. Dette skyldes hovedsakelig at Grønland ikke deltok på årets tokt. 

Videre ble 0,28 millioner kvadratkilometer av også Nordsjøen kartlagt i år, men denne tidsserien (2018-2023), blir foreløpig ikke tatt med i makrellindeksen.

Presisjonen i årets indekser for makrellbestanden fra toktet var god, med liten usikkerhet sammenlignet med 2022. Dette har sammenheng med at vi ikke hadde enkelte, store makrellfangster i trålhalene i år (maks 5,7 tonn), sammenlignet med i fjor. Da hadde vi to trålstasjoner med makrellfangster på rundt 20 tonn.

Se flere bilder i toktdagbøkene fra i sommer.

Makrell

Mengdeindeksen fra toktet ble redusert med 42 prosent i samlet vekt (biomasse), og 39 prosent regnet i antall individer sammenlignet med 2022. 

De mest tallrike årsklassene på toktet i 2023 var henholdsvis 2020- og 2019-årsklassene. 

Makrellen er fremdeles mest utbredt i Norskehavet, men utbredelsen har blitt betydelig mindre i løpet av det siste tiåret. Dette gjelder først og fremst i de vestlige områdene, spesielt i Grønlandske og Islandske farvann, men også i de nordligste havområdene i Norskehavet.

Makrellen stod mer østlig og nordøstlig fordelt på toktet i 2023 sammenlignet med 2022. Makrellen opptrådde også mindre klumpvis i 2023 sammenlignet med i 2022.

Null-linjen, altså der vi ikke lenger fant makrell ble nådd i år for første gang for hele kartleggingsområdet. Den var nord for 60°N.

Overlapp mellom sild og makrell

Som tidligere år var det overlapp i den romlige og tidsmessige utbredelsen av makrell og sild.

Overlappet var mellom makrell og nordsjøsild i deler av Nordsjøen, og mellom makrell og norsk vårgytende sild i de nordlige delene av Norskehavet. 

Rognkjeks, lodde, polartorsk og laks

Av andre fiskearter ble rognkjeks, lodde, polartorsk og atlantisk laks også kartlagt. 

Rognkjeks ble fanget i 76 prosent av overflatetrålhalene fra sørvestlige deler av Island, sentrale deler av Nordsjøen til den sørvestlige delen av Svalbard. Mengden var større nord for 72°N sammenlignet med sørlige områder. 

Forskerne merket flere hundre rognkjekser under årets tokt – det skal bidra til økt kunnskap om artens utbredelse og vandring.

Lodde ble fanget i overflatetrål på 29 stasjoner langs kaldfrontene: nord av Island, nord og nordvest av Jan Mayen, nordvest av Bjørnøya og vest av Svalbard. Det var flere trålstasjoner med fangster av lodde i vest og nord av Jan Mayen sammenlignet med tidligere år.

Polartorsken ble fanget innenfor større områder nord og nordøst av Island sammenlignet med alle foregående årene i tidsserien.

Totalt 62 atlantiske lakser ble fanget på 24 stasjoner både i kystnære og åpne havområder fra 62°N til 74°N i de øvre 30 meterne av vannsøylen. Det ble fanget mellom 1 og 12 individer i trålfangstene.

Laksen veide fra 84 gram til 2,7 kg, og var dominert av postsmolt som har kommet fra elvene om våren, og laks som har vært ett år i sjøen.

Miljø og plankton

De vestlige og nordvestlige havområdene var betydelig kaldere i 2023 sammenlignet med 2022 basert på direkte målinger fra de øverste vannmassene. 

Øst-Islandsstrømmen presset kalde vannmasser lenger mot øst og sør-øst sammenlignet med tidligere år. Dette har trolig påvirket makrellen sin utbredelse og vandring til å bli mer østlig og nordøstlig i år sammenlignet med i fjor. 

Satellittmålinger av overflatetemperatur viste at de sentrale delene av Norskehavet var noe varmere enn langtidsmiddelet for juli 1990-2009. 

Irmingerhavet og Islandsbassenget viste også noe varmere temperaturer enn langtidsmiddelet. 

Mengden dyreplankton varierte mellom områdene, med klumpvis fordeling utover hele kartleggingsområdet. Gjennomsnittlig mengde dyreplankton var større i Norskehavet og i Islandske farvann i 2023 sammenlignet med 2022. 

Blåhvaler ved Jan Mayen

Opportunistiske hvalobservasjoner ble utført om bord på de to norske fartøyene og det færøyske forskningsfartøyet. 

Totalt 1078 sjøpattedyr ble observert fordelt på 10 ulike arter i løpet av toktet. De mest dominerende områdene (hotspots) var langs kontinentalskråningen vest og nord av Jan Mayen og i de sørvestlige og vestlige delene av Svalbard. 

Finnhval og knølhval dominerte av bardehvalene. Det ble totalt observert hele åtte blåhvaler i de vestlige og nordlige delene av Jan Mayen. 

Flokker av spekkhoggere dominerte i de sørlige og nordøstlige delene av Norskehavet, og overlappet med makrellen som de trolig jaktet på.

Resultatene for norsk vårgytende sild og kolmule kommer snart

I nåværende, foreløpige toktrapport, så er ikke resultatene fra sild eller kolmule med. 

Den endelige toktrapporten med også disse resultatene kommer i slutten av september.

Trykk her for å lese rapporten (PDF)