Harald er havforskningens Reodor Felgen

Denne saken ble publisert i desember 2023, men er fortsatt like aktuell.

Bak de store forskningsgjennombruddene, bak de vitenskapelige artiklene i prestisjefylte tidsskrifter og bak all grunnforskningen, finnes det noen godt skjulte helter. Eller skatter, om du vil.

De sier lite, skryter aldri av seg selv, men spiller kollegaene sine gode. Hver dag. Året rundt.

Én av dem er Harald Fitje.

Havforskningsinstituttets egen Reodor Felgen.

Nordnes, Bergen, desember 2023:

Dypt inne i gangene i høyblokken til Havforskningsinstituttet ligger det et verksted. Passende nok i 1. etasje, som et slags fundament under alle forskerne.

Dette rommet, med to store boremaskiner, to dreiebenker, en stor sag, et sveiseapparat og en skokk med verktøy av ulike slag, er Haralds rike.

– Her lager jeg alt mulig, sier han.

Harald er HI sin verktøymaker.

Han er 63 år, og har jobbet på HI siden 1990. Han er gammel nok til å kunne gått av med pensjon, men er her fortsatt – til stor glede for mange forskere.

– Det er jo kjekt å jobbe her. Dagen er vekke før den har begynt, sier verktøymakeren.

You name it, Harald dreis it

Haralds siste verk er en elektrisk utløser som kan lukke snøkrabbeteiner etter at en forhåndsbestemt nedtelling er fullført.

Og så har han nettopp laget et filter som skal brukes i mikroplastlaben. Hvordan?

Som ofte ellers inne på Harald sitt verksted, er utgangspunktet en metallbolt. Etter noen runder med fresing og dreiing, boring og pussing, er metallklumpen blitt til det skreddersydde metallfilteret som forskeren bestilte.

Det er sånn det skjer her inne. Forskerne kommer inn med bestillinger. Ofte sammen med egne skisser.

– Ja, og så lager jeg det de ønsker, sier Harald.

Kjegler, sylindere eller kuler. You name it, Harald dreis it.

Vel, strengt tatt er det ikke bare forskerne som kommer inn og trenger hjelp.

– Denne trengte en ny bryter, sier han og viser frem en varmeplate fra kantinen.

Selvfølgelig fikset og klar til bruk igjen.

Den perfekte kobberkulen

Noen ting tar lengre tid å lage enn andre. På en hylle helt bakerst i verkstedet ligger en helt spesiell kobberkule.

Geometrisk sett er det en så perfekt kule som det er mulig å få. Nærmere bestemt +/- to hundredels av en millimeter fra en helt perfekt kule.

– Den ble bestilt for mange år siden. De brukte den til å kalibrere ekkolodd om bord i skip, forteller Harald.

Nettopp derfor måtte den være helt perfekt. Og det krevde mange timer med omhyggelig, supernøyaktig flikkearbeid.

Fresing, måling og pussing.

– Og så måtte den ligge i ro en stund før jeg kunne fortsette, fordi temperaturen fra hånden gjør at kulen stiger bitte litt i temperatur, og det påvirker størrelsen.

Da den var nedkjølt til rundt 20 grader, var det på’an igjen: Måle, pusse og ligge i ro. Om og om igjen.

Helt til den ble til en kule som kunne brukes til ekkolodd, som igjen ble brukt til å beregne torskebestander, som igjen dannet grunnlaget for kvoteråd.

Men selv om han har skreddersydd alt mulig av små og store dingser som har blitt brukt til viktig forskningsarbeid, har Harald et lite sentimentalt forhold til tingene han skaper.

– Nei, det kommer noe hele tiden. Jeg fikser det, og så sendes det ut igjen, sier han.

Instituttets Petter Smart

Noen etasjer lenger oppe i høyblokken sitter en av mange som setter stor pris på arbeidet til Harald Fitje.

Øystein Brun er direktør for teknisk infrastruktur ved Havforskningsinstituttet, og vet godt at å kjøpe spesialtilpassede duppedingser for forskning fort kan bli dyrt. Veldig dyrt. Og ikke minst krever det en del papirarbeid.

– Harald er en utrolig flink fyr til å finne løsninger på praktiske problemer, og så omsette det i små og store fysiske dingser som man han ha behov for, sier han.

Infrastrukturdirektøren forteller at Harald også kan reparere alt Havforskningsinstituttet har av fellesutstyr: båter, sykler, biler og mye, mye mer.

– Han er på mange måter instituttets Petter Smart. Harald er en veldig praktisk Petter Smart, og det passer godt i vår verden med masse teoretikere.