Tekniker og mannskap på dekk. De inspiserer revnede flagg som har vært festet i bøyer, og nå byttes ut. — Tekniker Ellie Watts inspiserer utstyret som har stått i havet i lengre tid. Vedlikehold av utstyret er viktig for datainnsamlingen til forskerne.
Fotograf: Eirik Bygdnes / Havforskningsinstituttet

Henter «julebrev» fra torsken i Finnmark

Mens andre pynter til jul, er teknikere fra HI i Finnmark for å sørge for at torsken kan «skrive hjem» også til neste år.

Publisert: 18.12.2023 Oppdatert: 19.12.2023 Forfatter: Vibeke Lund Pettersen

Godt forankret i havbunnen i Frakkfjord og Bergsfjord henger postkassene. Eller, rettere sagt lyttebøyene, som tar imot signaler som sendes fra torsken Havforskningsinstituttet har merket.

Overvåkningen av torsk i nordnorske fjorder er en del av prosjektet SalCod, som skal finne ut av hvordan kysttorsk og skrei i nord påvirkes av lakseoppdrett.

– Vi har merket drøye 700 torsk med akustiske merker og satt ut et nettverk av lyttebøyer i fjordene vi undersøker. Det gir oss mulighet til å posisjonere merket fisk med stor nøyaktighet og gir oss helt ny kunnskap om torsken sin adferd og preferanser, forteller havforsker Thomas Bøhn.

Rundvask til jul

Tidlig i desember gjør Ellie Watts og Eirik Bygdnes seg klare for tokt. Mørket har senket seg i nord.

– Vedlikehold må til på utstyr som står i havet. Etter en stund setter det seg alger og grums på alle overflater. Om vi ikke henter opp utstyret for å rengjøre det, risikerer vi å miste både lyttebøyer og data, forteller Watts.

Det er grisete arbeid i vinterkulda, frosten biter i fingrene, men det viktig for få inn data om torsken. Hver eneste lyttebøye skal opp på dekk, før den spyles og gjøres ren. Så lastes dataene ned, før bøyen senkes ned i havet igjen.

En person spyler dekket på båten. Det er mye tang og grums på dekk. — Det er mye grums som har festet seg på bøyene som hentes opp. Før dataene kan lastes ned, må lyttebøyene spyles og rengjøres.
Fotograf: Havforskningsinstituttet

Bildet viser båtdekket og tre av teknikerne og mannskapet om bord i arbeid. — Det er full aktivitet på dekk når utstyret skal hentes opp og rengjøres, og alle om bord er i sving med sitt.
Fotograf: Havforskningsinstituttet

Bildet viser en lyttebøye, eller mottaker som det også kalles. Den ser ut som et sort rør, og kan ligne litt på en gasstank i formen. — Slik ser lyttebøyene ut. Etter rengjøring da, vel og merke. Når de tas opp er de dekket av alger og grums.
Fotograf: Havforskningsinstituttet

Tekniker Eirik Bygdnes er klar til å laste ned data fra en av lyttebøyene. Han står inne i båten, foran en pc, med bøyen i hendene. — Her er tekniker Eirik Bygdnes klar for å laste ned data som vil gi forskerne innsikt i torskens bevegelser fra time til time, hver dag og gjennom sesongen.
Fotograf: Havforskningsinstituttet

Tekniker Eirik Bygdnes gjør klart til å sette ut en lyttebøye igjen - etter at den er rengjort og all data er lastet ned. Han holder i tau og kjetting som brukes til å senke ned bøya. — Når utstyret er rengjort og all data er lastet ned, gjøres lyttebøyene klare til å senkes ned til havbunnen igjen. Da er alt klart for å følge torskens vandring i Finnmarks fjorder også til neste år.
Fotograf: Havforskningsinstituttet

Forskningsfartøyet PIA sett ovenfra og fra siden i stemningsfullt mørketidslys — Forskningsfartøyet «Prinsesse Ingrid Alexandra» i mørketidslyset i Finnmark.
Fotograf: Havforskningsinstituttet

Kjent avsender

«Pip piip piiip pip – kodesignal mottatt: Der fikk vi inn den store gammelskreien på 14 kg, han er nå på 30 m dyp innerst i fjorden».

– Hver merket torsk har sitt eget unike signal, som gjør at vi vet hvilken fisk som svømmer forbi lyttebøyene. Da vet vi om det er kysttorsk eller skrei, vi vet hvor stor den er, om den er ung eller gammel, og om det er en hann eller hunnfisk, forklarer Bøhn.

Lyttebøyene registrerer hver enkelt merket torsk, hver gang den svømmer forbi. Merkene kan sende ut signaler i opptil 10 år. De unike dataene gir forskerne mulighet til å finne ut om torsken endrer adferd og vandringsmønster når de vokser opp og gyter i nærheten av et oppdrettsanlegg.

Torsk er tatt opp av havet for å merkes. Når merkingen er gjennomført settes den ut igjen. — Her blir en av torskene som nå gir forskerne unik innsikt i livet i fjordene, merket. Torsken er bedøvd under merkingen. Samtidig registreres vekt og lengde, kjønn og antatt alder på torsken,samt at det tas genetiske prøver som forteller om fiskens genetiske opphav.
Fotograf: Havforskningsinstituttet

Torsk merkes med akustisk merke. Det sys inn i buken på fisken, mens den er bedøvet. — De akustiske merkene sys inn i buken på fisken, mens den er bedøvet. Signaler fra merket fanges opp av lyttebøyene når torsken er i nærheten. Nettverket av lyttebøyer som er satt ut i fjordene, gir forskerne unike muligheter til å følge hver enkelt fisk og finne ut mer om torskens adferd.
Fotograf: Havforskningsinstituttet

Sporer endring

Målet med overvåkningen av torsk i nordnorske fjorder er å finne ut om torsken oppfører seg annerledes når det er et aktivt oppdrettsanlegg i nærheten.

– Detaljert data over flere år om hvor hver enkelt merket torsk svømmer, gir oss ny innsikt. Torskens bevegelser fra time til time, hver dag og gjennom sesongen, kobles til ulike miljøforhold, dybde, plassering av andre torsk og avstand til oppdrettsanlegg. Det vil gi oss unik kunnskap om hvordan fiskeoppdrett påvirker både kysttorsk og skrei. Prosjektet skal videreføres med en større satsning kalt KYSTNORD, som skal se dypere inn i hvordan menneskelige faktorer påvirker økosystemene våre langs kysten, avslutter Bøhn.

Les mer: Satser på kysten i nord