Satsing på havdata: Hva har vi, og hva trenger vi?

Kronikken stod på trykk i Teknisk ukeblad 21.11.23: Slik kan vi få et yr.no for havet - Tu.no. 

Hvem skal samle inn, forvalte og ha tilgang til data fra havområdene, spør professor Asgeir J. Sørensen og NTNU-kollegaer i TU 14. november 2023. 

Spørsmålet er viktig, som innlegget også viser på en god måte. Mer data, bedre innsikt og felles systemer trengs for å løse helt sentrale samfunnsutfordringer. La det ikke herske tvil om det. 
Når vi likevel tar til orde; er det for å nyansere virkelighetsbeskrivelsen i innlegget. Felles situasjonsforståelse er helt nødvendig for nettopp å prioritere riktig i disse viktige spørsmålene. Vi som samfunn har begrenset med ressurser, og det tilligger forskningsmiljøene et stort ansvar: Vi må samarbeide effektivt, bruke eksisterende infrastruktur godt og være samkjørte slik at vi unngår kostbare parallelle investeringer. Taktskiftet fra gammel til ny praksis må skje til rett tid og i riktig tempo.  

Og heldigvis står vi som nasjon ikke på bar bakke her. Ulike aktører jobber allerede aktivt med å samle inn, forvalte og publisere data fra havområdene våre. For Havforskningsinstituttets (HI) del har vi samlet data om havet i snart 125 år. Vi utvikler kontinuerlig våre metoder for datafangst, deler data og bygger og styrker nasjonale og globale relasjoner innenfor feltet. Datadelingen skjer blant annet gjennom Norsk marint datasenter.  

Innlegget beskriver en observasjonspyramide som kan samle inn enorme mengder marine data ved hjelp av roboter og ubemannede fartøyer, småsatellitter og ubemannede fly. Løsningen er billigere og mer effektiv enn tradisjonell datasamling. Dette gir et spennende fremtidsbilde av en digital transformasjon av norsk havforskning. Imidlertid mangler økosystemtilnærmingen. Det er viktig å huske på at levende marine ressurser er nettopp det; levende. Havdataene har ingen verdi uten at den biologiske dimensjonen også ivaretas.

Videre skriver forfatterne at datastrømmene vil øke betydelig med ny teknologi, og et foreløpig uavklart spørsmål er hvordan denne informasjonen skal forvaltes best mulig. Her er det mye å hente fra EUs Data Space-strategi. Data Space defineres, enkelt forklart, som en desentralisert infrastruktur som distribuerer databehandling og lagring med flere noder i økosystemet. Denne infrastrukturen sikrer pålitelig deling og utveksling av data basert på avtalte prinsipper. 

Vi er også helt på linje med forfatterne når det gjelder viktigheten av samarbeid mellom offentlige og private aktører. I midten av november leverte HI en infrastruktursøknad til Forskningsrådet sammen med 14 partnere – både offentlige og private. I fellesskap skal vi oppgradere og harmonisere Norsk marint datasenter mot EUs Data Space-strategi, og etablere Norwegian Marine Data Space (NMDS). Målet er en Data Space hvor norske havdata lagres, vedlikeholdes og eies lokalt, samtidig som de er tilgjengelig globalt i et datadelings-økosystem etter FAIR-prinsippene (Findable, Available, Interoperable and Reusable). Data Space skal legge grunnlaget for norske digitale tvillinger av havet knyttet til de nye europeiske Digital Twin of the Ocean. Finansieringen skjer via EUs Mission Ocean, Green Deal og Destination Earth. 

Et Norwegian Marine Data Space (NMDS), som inkluderer alle aktørene i det norske havøkosystemet, svarer opp forfatternes etterlysning av hvem som skal eie, kvalitetssikre, tilgjengeliggjøre og forvalte den store mengden data som samles inn gjennom forskning, forvaltning og industri. 

Ellers kan vi også nevne vår COASTWATCH-søknad, som i disse dager er sendt til Forskningsrådet. COASTWATCH skal utvide og harmonisere eksisterende, men fragmenterte kystobservasjonsnettverk. Målet er å skape et digitalt rammeverk for digitale tvillinger av havet. Forskningsdataene skal gjøres tilgjengelige i tilnærmet sanntid, noe vi håper kan bidra til et fremtidig yr.no for havet. 

Vellykket digital transformasjon er avhengig av teknologisk prøving og feiling og etablering av nye eksterne samarbeid. Vi lykkes bare dersom vi faktisk makter å kombinere og eskalere teknologi, infrastruktur, relasjoner og samhandling på tvers av institusjoner og sektorer.