Disse havforsknings-nyhetene likte dere best i 2022
Blant de mest populære sakene finner vi vår tradisjonelle sakte-TV fra Hummerteina, hvalrossen «Freya», pukkellaks og maneter.
Fotograf: Christine Fagerbakke / HI, Erling Svensen / HI og Rune Aae / Universitetet i Sørøst-NorgePublisert: 02.01.2023 Oppdatert: 03.01.2023
I 2022 publiserte vi 250 nyhetssaker på hi.no. Her er de mest besøkte sakene fra året som gikk:
1. plass: Fråts i forskings-TV med Hummerteina live
For tiende året på rad leverte vi sakte-TV fra hummerteina ved forskningstasjonen vår i Flødevigen utenfor Arendal. Som tidligere år gikk teina i sjøen 1. oktober klokken 08.00 – samtidig som hummerfisket startet.
Hummerteina live er alltid en suksess, og i 2022 hadde saken 21 233 sidevisninger.
2. plass: Dette spiste pukkellaksen i sjøen
Helt på tampen av året kom vår analyse av dietten til den innvaderende pukkellaksen, pluss en rekke andre funn om arten. Nyhetssaken seilte rett inn på andreplass. Og det passer godt å lese seg opp, for 2023 er igjen "pukkellaksår" (pukkellaksen kommer i oddetallsår). Forskerne venter rekordstore mengder av stillehavslaksen.
Saken ble lest 5856 ganger.
Les saken om pukkellaksens diett, vandringsruter, størrelse og geografi
3. plass: Hvalrossen «Freya» kan være en viktig miljøforkjemper
I sommer var hvalrossen «Freya» på besøk i Sør-Norge og trakk ofte nært folk. Ifølge HI-forsker og veterinær Kathrine A. Ryeng, skyldtes det ikke at hvalrossen var sosial. Det var heller menyen som fristet. «Freya» hadde rett og slett funnet et eldorado av stillehavsøsters – den invaderende arten som har festet grepet på kysten i Sør-Norge.
Saken om «Freya» hadde 5579 besøk.
4. plass: Etneelva live: Følg lakseeventyret her!
På den nederste pallplassen finner vi nok et kamera. Denne gangen fra fiskefella vår i Etneelva. Så godt som all fisk som vandrer opp elva, må gjennom fiskefella. Og trafikken kunne hvem som helst få med seg.
Det gjorde ganske mange. Saken fikk 5564 sidevisninger.
5. plass: Parasitten kveis: Disse larvene kan du finne i fiskekjøttet
Har du noen gang oppdaget levende mark i fisken du skulle til å tilberede? De små hvite markene kalles kveis, og er ganske uappetittlige. Det er mest vanlig å finne kveis i villfisk som sild, makrell og torsk.
Kveissaken hadde 5495 besøk.
6. plass: Dette er de vanligste manetene i Norge
Maneter er fascinerende skapninger, og i Norge har vi flere av dem. Rød brennmanet og glassmanet er de vanligste artene langs kysten vår. Men også blå brennmanet, lungemanet, kompassmanet, amerikansk lobemanet og klamremanet bør man holde utkikk etter.
Manetsaken ble lest 4456 ganger.
Glassmaneten kan bli opptil 40 centimeter i diameter.
Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
Rød brennmanet er et vanlig syn om sommeren langs kysten vår.
Fotograf: Erling Svensen/ Havforskningsinstituttet
Blå brennmanet har blitt mer vanlig de siste årene, og forekommer lenger nord enn tidligere.
Fotograf: Erling Svensen/ Havforskningsinstituttet7. plass: Slik halverte forskerne mengden lakselus i et oppdrettsanlegg
Hvordan klarte forskerne å halvere mengden lakselus i et oppdrettsanlegg. De kombinerte hyllevare med en ny strategi: Flytt laksen ned – og opp – unna lusa.
Saken med oppskriften fikk 4272 besøk.
8. plass: Fremdeles store kunnskapshull om tang og tare
Hva skjer i kroppen vår når vi spiser tang- og tareprodukter? Det jobber forskerne våre med å finne ut mer om. De er spesielt interesserte i mer kunnskap om innholdet av jod og tungmetaller i disse produktene.
Saken der de etterlyste deltakere til den nye studien endte med 3761 sidevisninger.
9. plass: Se video: Merker hai på 8 meter
I fjor satellittmerket vi tre brugder utenfor Lofoten. Brugda er den største haien som lever i norske farvann, og den nest største fisken i verden etter hvalhaien. Brugda er en mystisk hai som vi vet lite om. Gjennom å merke den kan vi få mer kunnskap om utbredelse, hvor den beveger seg og i hvilke miljø den oppholder seg i.
Brugdemerkingen ble lest 3755 ganger.
10. plass: Anbefaler kvote-kutt på 36 prosent
Brislingbestanden har hatt dårlig rekruttering de siste årene. Derfor anbefalte Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) å redusere kvoten med 36 prosent for perioden juli 2022 til juni 2023 i forhold til året før.
Kvoterådet ble lest 3191 ganger.
11. plass: Ny studie: Hummarbestanden ned 92 prosent på 90 år
Vi måtte oppdatere lista etter at pukkellaksen smatt inn på slutten av året. Men vi lar likevel nummer 11 ligge i lista, siden den er så interessant: Nedgangen i hummerbestanden er enda større enn man tidligere hadde trodd. Det skyldes at man tidligere ikke har tatt hensyn til den teknologiske utviklingen i bestandsestimatet. En ny studie viser at bestanden gikk ned hele 92 prosent mellom 1928 og 2019.
Vi vet at hummerstoff engasjerer, og denne saken endte med 2804 besøk.
Tre «gamle» saker mellom 1. og 2. plass
Mange saker på hi.no leses lenge – også flere år etter at de ble publisert. Det ser vi tydelig på lesertallene. Tar vi med saker som ble publisert før 2022 i topplisten over de mest leste sakene i fjor, sniker nemlig tre «gamle» saker seg inn mellom 1. og 2. plass:
- Sjå Etne-laksen i HD! fra 2020 hadde 15 205 sidevisninger i 2022.
- Etneelva live: Følg lakseeventyret frå heimekontoret fra 2021 fikk 13 683 besøk i 2022.
- Derfor skal du ikke rive beina av en krabbe fra 2020 ble lest 7303 ganger i 2022.