Etter nesten femti år gir Jostein merkepistolen videre

8. desember 2022: Klokken er ett minutt og 12 sekunder over ett. Senioringeniør Jostein Røttingen har merket sin siste sild. 

Siden midten av 70-tallet har han merket over en halv million norsk vårgytende sild. Det er halvparten av alle sild som HI har merket. Nå går Jostein av med pensjon. En ny generasjon står klar for å overta oppdraget med å merke en av våre viktigste fiskearter.

– Det har vært flott å kunne jobbe helt til jeg blir 70 år. Jeg har nå vært på mitt siste tokt, og da var det godt å få runde av med en siste sildemerking, forteller Jostein, som kan se tilbake på nesten et halvt århundre med tokt.

Den delikate silden

Mennesker har merket fisk i hundrevis av år. Silden, selve havets sølv, er vanskelig å merke. Mot slutten av 1800-tallet forsøkte skotske forskere å merke den. Etter en rekke mislykkede forsøk, antok man at sild ikke egnet seg for merking. Den var rett og slett for delikat.

Men rundt 1930, etter et amerikansk gjennombrudd, begynte havforskere igjen å se på muligheten til å merke havets sølv. Løsningen var stålmerker med inngraverte koder. De ble satt i bukhulen, og plukket opp av en magnet når silden skulle prosesseres etter fangst.

Etter andre verdenskrig samarbeidet islandske og norske forskere for å lære mer om vandringsmønsteret til sildebestanden. Ved å bruke stålmerkene fra amerikanerne, oppdaget islandske og norske havforskere at silden som gyter i norske farvann om vinteren, vandret videre til Island for å spise om sommeren. Det ble starten på HIs første merketidsserie på norsk vårgytende sild.

Siden den gang har data fra sildemerkingen vært sentrale for å lære mer, både om hvor stor sildebestanden er og hvor den vandrer.

1/2

Den truede silden

På slutten av 1960-tallet bidro blant annet inntoget av ekkolodd, kraftblokk og ringnot til å presse sildebestanden til grensen av tålt beskatning. 

Det var da unge Jostein og hans generasjon av havforskere overtok ansvaret for å merke silden og følge bestanden. Det resulterte i en tidsserie på norsk vårgytende sild som gikk fra 1975 og fremover.

Etterhvert så forskerne at selv om stålmerkene bidro til viktig informasjon, var gevinsten i forhold til innsats, veldig liten. Fra 2007 til 2016 ble det derfor besluttet å ta en pause i HI sin merking av norsk vårgytende sild.

I dag er stålmerker, metalldetektorer og papir byttet ut med digitale RFID-merker, en slags databrikke som sender havforskerne all informasjon i sanntid. RFID-merking ble først innført på makrell i 2011. Teknologien gjør hele prosessen smidigere, havforskerne får mer data å jobbe med og kost-/nytteverdien er høy. 

1/3

Neste generasjon overtar

Når sildemerkekongen nå trer av, gir han merkepistolen og hovedansvaret videre til ingeniør Adam Custer. Han har vært med siden arbeidet med en ny tidsserie ble startet i 2016.

– Jeg kjenner veldig på dette ansvaret og hvor viktig denne jobben er i et historisk perspektiv. Det er en spennende jobb og store sko å fylle. Jeg er heldig som har gode kollegaer sammen med meg, sier arvtakeren.

– Å ha en som er så erfaren og flink ved roret som Jostein i så mange år, har vært et privilegium. At all merking har blitt gjennomført på akkurat samme måte, er kun positivt når vi skal se på datagrunnlaget. Det er også godt å se at hans kunnskap er videreført til flinke yngre kollegaer. Fremtiden er i de beste hender, sier forskningssjef Aril Slotte.

Den nyeste tidsserien skal til vurdering som grunnlag i rådgivingen i 2024. I dag er tidsserien for ung for å inngå som en del av grunnlaget i bestandsvurderingene. Til det trenger de mer data fra silden som har blitt merket siden 2016.

Under kan dere se video av hvordan vi merker sild med RFID-merker: