Har undersøkt taskekrabbe langs hele kysten
Bilde fra HI sitt første krabbetokt i 2021. I løpet av 8 dager ble 3061 taskekrabber registrert med kjønn, størrelse, skallalder og modningsstadium.
Fotograf: Fabian Zimmermann/HavforskningsinstituttetPublisert: 04.01.2023 Oppdatert: 10.01.2023
I Norge fiskes det taskekrabbe langs hele kysten, og de siste ti årene har fisket ligget stabilt på rundt 5000 tonn årlig i kommersielle landinger.
I 2021 gjennomførte forskere ved HI det aller første HI-ressurstoktet på taskekrabbe. Toktet dekket den nordlige delen av Mørekysten mellom Molde og Frohavet, som er et sentralt område for taskekrabbefisket i Norge.
Les mer fra HIs første krabbetokt her: Første tokt på krabbe: Skal gi bedre oversikt over bestanden | Havforskningsinstituttet (hi.no)
Data fra toktet sammen med fiskeridata ble analysert i en masteroppgave og har gitt forskerne grunnlag for å se etter endringer i bestanden.
Store regionale forskjeller
Taskekrabben finnes langs hele norskekysten, men det er store forskjeller i både fiskeaktivitet og bestandsstørrelse fra Skagerrak til Finnmark. For eksempel fiskes det lite krabbe i nord.
HI-forskerne har derfor undersøkt taskekrabbebestanden i fem ulike regioner langs kysten. Fordi det ikke finnes fiskeriuavhengige tidsserier, var undersøkelsen basert på data fra yrkesfiskere. I de viktigste fiskeområdene på Vestlandet og Helgeland er det derfor bedre informasjon enn lenger sør og nord.
– Når vi ser på de ulike regionene, ser vi at det er store forskjeller mellom dem, og vi finner også variasjoner over tid innad i regionene. De estimerte indeksene tyder på at nord for Stad har bestanden vært stabil eller økt, mens vi har funnet en nedgående trend siden 2016 på Vestlandet, sier Johanna Marcussen, som har vært ansvarlig for masteroppgaven.
I Lofoten og Vesterålen har forskerne observert store variasjoner de siste 20 årene, både i bestandsindeksen og i fiskeaktivteten.
I Skagerrak er det lite kommersielt fiske, og derfor finnes det lite data på taskekrabbe her. Observasjonene av bestanden er derfor mer usikre i det sørligste området.
Bør følge ekstra med på Vestlandet
– Vi observerer en nedgang i mengden krabbe på Vestlandet. Fangstratene har gått kraftig ned, men de var tidligere veldig høye her i forhold til andre områder. Krabbene er riktignok mindre – noe som kan tyde på høyt fiskepress, sier Marcussen.
– Vi tror at det som kan gjøre utslag her, er minstemålet på 11 cm fra Svenskegrensa til og med Rogaland.
Forskerne anbefaler å vurdere minstemål på 13 cm i hele Norge.
Ser nedgang også utenfor Norge
Det er også observert tendenser til nedgang i krabbebestanden i andre områder i Europa. Forskerne anbefaler derfor en føre-var-tilnærming i Norge og særlig i områdene hvor bestandsindeksene er veldig usikre.
– Det er generelt lite data på krabbe i Norge, og det er derfor behov for en forbedret datainnsamling både fra fiskere og gjennom tokt, sier forsker Fabian Zimmermann.
Data fra yrkesfiskere kan brukes til å følge med på bestanden
Krabbetoktet i 2021 gjorde at forskerne kunne validere data de mottar fra yrkesfiskere. På toktet fikk de like mange krabber per teine, på tilfeldig utvalgte posisjoner, som referansefiskerne i samme område. Dette kalles for fangstrate og brukes til å si noe om endringer i krabbebestanden.
– Toktdataene bekrefter at data fra det kommersielle fisket er representativt og kan brukes til å følge endringer i bestanden, sier Zimmermann.
Hovedandelen av fiskebåtene som fisker krabbe er under 15 meter. Nå blir det utvidet rapporteringskrav for disse båtene, noe det tidligere ikke har vært. Forskerne håper dette vil gi dem mer kunnskap og bedre data i overvåkingen av krabbebestanden. Men det vil fremdeles mangle informasjon om en stor del av fangstene fordi det er ingen registrerings- eller rapporteringsplikt for fritidsfiskere, som er veldig glade i å fiske krabbe.
Vil gi krabberåd hyppigere
– Målet vårt er å følge bestandsutviklingen tettere enn det vi har gjort hittil, slik at vi kan gi rutinemessige råd til myndighetene, slik vi gjør det for de fleste store fiskebestandene, sier Zimmermann.
Rapporten konkluderer med at det fortsatt kreves mye innsats for å bygge opp en slik forvaltningsramme. En sentral utfordring er å få et fullstendig bilde av hvor mange krabber som fiskes, både fra yrkes- og fritidsfisket, i tillegg til bifangst i blant annet leppefisketeiner.
Målet er å vite mer om taskekrabbe
Det finnes også mange kunnskapshull når det kommer til naturlige endringer i krabbebestanden. Økte temperaturer har bidratt til at taskekrabben har spredd seg nordover, og den finnes nå i Troms og i deler av det vestlige Finnmark.
Krabben har antageligvis også dratt nytte av nedfiskete bestander av kysttorsk, steinbit og hummer i mange områder. Forskerne prøver derfor å få mer kunnskap om hvordan taskekrabben blir påvirket av klimaendringer og endringer i næringskjeden.