84 prosent av tapte teiner manglet råtnetråd

Siden 2019 har over 3.500 fiskeredskaper blitt tatt opp langs Skagerrakkysten. 

Redskapene har blitt undersøkt og registrert – noe som gir havforskerne stadig bedre kunnskap om hva som mistes, hvor og hvordan. 

–  Det er samlet inn informasjon om posisjon, dyp, tid, redskapstype og funn av levende og død fangst i redskapen, for å nevne noe, sier forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen. 

Mange manglet råtnetråd – tross påbud 

Mesteparten av redskapene som blir funnet, er teiner. De siste årene har rømningshull blitt påbudt i flere fiskeri. Først ut var hummerfisket i 2018, så fritidsfiske etter krabbe i 2019, og så leppefisket i 2021 og krepsefisket i 2022. 

Den vanligste løsningen for dette, er å bruke en råtnetråd av bomull til å lukke rømningshullet, eller til å feste kroken som lukker teina.

Men de fleste teinene som havforskerne har tatt opp i Skagerrak og Oslofjorden hadde ikke eller hadde aldri hatt råtnetråd. 

– Selv om det er påbudt, så var hele 84 prosent av de tapte teinene uten, sier Thorbjørnsen.  – Dette kan skyldes at teinen ble mistet før påbudet trådte i kraft, eller at man ikke har fulgt påbudet, sier havforskeren.

Spøkelsesfiske påfører fisk og andre dyr store lidelser 

Thorbjørnsen håper andelen som har den påbudte råtnetråden vil øke fremover. 

23 prosent av de tapte teinene hadde nemlig fangst da de ble plukket opp av rydderne i prosjektet. 

– Hver eneste dag året rundt, blir fisk og andre dyr fanget i tapte fiskeredskaper. Spøkelsesfiske er et problem for både dyrevelferd og miljø. 

– Råtnetråd kan begrense skaden når ulykken først er ute og redskapet går tapt, sier HI-forskeren. 

Tråden råtnet etter nesten fem måneder 

I prosjektperioden har også flere studenter ved Universitetet i Agder skrevet mastergrad om ulike sider ved spøkelsesfisket. 

En av dem, Kristine Kerlefsen, prøvde å finne ut hvor lang tid det tok før tråden råtnet.

– I femti prosent av tilfellene hadde tråden råtnet etter 4.7 måneder, ifølge oppgaven. Til sammenligning vil jo en teine uten råtnetråd kunne spøkelsesfiske i opptil ti år, sier Susanna H. Thorbjørnsen. 

 – Men selvsagt, det aller viktigste er å unngå å miste fiskeredskapene og jeg oppfordrer alle til å vise godt teinevett. 

Referanse 

Susanna Huneide Thorbjørnsen , Alf Ring Kleiven (HI), Tord Aslaksen (Green-Bay AS), Terje Jørgensen (HI), Kristine Valen Kerlefsen (UiA), Sunniva Rosfjord Loga (UiA) og Sunniva Sandbu Numme (UiA).  "Tiltak mot spøkelsesfiske i marine nasjonalparker— Arbeidsrapport" . Rapport fra havforskningen 2023-26.