– India og Norge har mer til felles enn man skulle trodd

India, med sine 1,4 milliarder innbyggere, blir i disse dager verdens mest folkerike land, ifølge FN. I utstrekning er India inne blant verdens topp ti land, og arealet tilsvarer om lag én tredjedel av Europa.

Med disse størrelsene i mente, er det kanskje lov å kalle det en smule uventet at India og Norge har like mye hav – to millioner kvadratkilometer hver, for å være noenlunde presis.

Ulike som de to landene ellers er på mange vis, er begge havnasjoner.

Norsk-indisk samarbeid

Ikke underlig er det da at det er på den marine og maritime sektoren våre to land finner sammen. Ren energi, grønn maritim industri og sirkulærøkonomi står sentralt i det norsk-indiske samarbeidet.

Det som gjerne ikke er like kjent i denne sammenhengen, er en annen viktig norsk «eksportvare». Helhetlig havforvaltning høres gjerne ut som noe som mest angår trauste byråkrater et stykke inn i etatskorridorene. Men realiteten er at både for Norges og Indias del, er helhetlig havforvaltning en forutsetning for å lykkes med nye og eksisterende havnæringer.

India ønsker – på samme måte som Norge – å oppnå vekst innen den blå økonomien på en bærekraftig måte.

Siden det indisk-norske fiskeriprosjektet for 50 år siden, Keralaprosjektet, har Norge og India samarbeidet om hav. På den tiden var India et land som manglet ressurser og kompetanse til å utvikle helhetlige forvaltningsplaner.

I dag har indiske institusjoner kunnskap, kompetanse og penger på linje med Norge.

Norges store fortrinn er 20 års erfaring med helhetlig havforvaltning fra Barentshavet, Lofoten, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Kompetansen til Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er etterspurt av India som ønsker å lære av våre prosesser og metoder for å utvikle de helhetlige forvaltningsplanene.

Samtidig gir det de norske institusjonene mulighet til å knytte nye og viktige faglige kontakter med sterke indiske forsknings- og forvaltningsmiljøer, kontakter som vil være viktige for å jobbe sammen om å løse de store globale utfordingene knyttet til klima, biodiversitet og matsikkerhet som vi står foran.

Nytt initiativ

Et nytt norsk-indisk havforvaltningsinitiativ startet i 2020, og norske og indiske fagmiljøer samarbeider nå om å utvikle forvaltningsplaner for hav i India.

Puducherry, en tidligere fransk koloni langs sørøstkysten, og Lakshadweep, en øygruppe i det arabiske hav utenfor Indias vestkyst, er begge pilotområder for dette havforvaltningsprosjektet. Disse områdene har mye hav, men små landområder. Målet er helhetlige havforvaltningsplaner som fremmer bærekraftig blå vekst samtidig som sårbare økosystemer beskyttes.

Indiske myndigheter viser stor fremdrift. Fem måneder etter at en indisk delegasjon besøkte Norge for å lære om helhetlig havforvaltning, har de lagt frem et kunnskapsgrunnlag for begge pilotområdene. Da vi i Norge utviklet kunnskapsgrunnlaget for Lofoten–Barentshavet, brukte vi to år. Det indiske kunnskapsgrunnlaget er nå tilgjengelig i databasen Sahav, en kombinasjon av ordet «hav» på hindi og norsk.

Indiske myndigheter skal nå utvikle forslag til forvaltningstiltak for Puducherry og Lakshadweep. På sikt planlegger myndighetene å lage havforvaltningsplaner for hele den indiske økonomiske sonen.

India kan bli et forbilde for verden

Som en stormakt med en av verdens raskest voksende økonomier, er India på vei til å bli et forbilde for nabolandene i Asia og resten av verden.

Lykkes India med satsingen på helhetlige og bærekraftige forvaltningsplaner, vil dette ha stor regional og global betydning. Ikke bare vil planene sikre bedre forvaltning av et havområde like stort som Norges havareal. India vil også bli en leder innen bærekraftig havforvaltning og vise vei for hvordan andre regioner og land kan oppnå FNs bærekraftsmål 14 om livet under vann.

Det er derfor sentralt at Norge bidrar med relevante erfaringer i et likeverdig partnerskap, som også styrker norske institusjoner. Lykkes Indias satsing, blir det et viktig bidrag til en mer bærekraftig verden – som jo er et av de mest sentrale målene i norsk miljø-, utenriks- og utviklingspolitikk.