Ingen økning i kvikksølvnivå i brosme og krabbe ved Fedje-ubåten

På vegne av Kystverket overvåker HI innholdet av kvikksølv i sjømat som er fisket rundt ubåt-vraket på Fedje. Ubåten ble funnet i 2003, og selve overvåkingen startet i 2004. Den tyske ubåten hadde en last med kvikksølvbeholdere da den ble senket i 1945, og store mengder kvikksølv havnet på sjøbunnen.

– Selv om vi ikke finner noe økning i kvikksølvnivå, så er det viktig å følge med i tilfelle det skjer endringer. Vi vet det er høye konsentrasjoner i sedimentet, sier forsker Sylvia Frantzen.

Brosme og krabbe som indikatorer

Den tyske ubåten ligger på omtrent 150 meters dyp og sjøbunnen rundt er sterkt forurenset av metallisk kvikksølv. 

På vegne av Kystverket overvåker Havforskningsinstituttet årlig innholdet av kvikksølv i sjømat fisket rundt vraket. I tillegg undersøker vi referanselokaliteter fire nautiske mil nord og sør for vraket. 

Siden forskerne får mest brosme og taskekrabbe ved vraket, er det disse to artene de har valgt å analysere prøver fra. I tillegg er de gode indikatorer for kvikksølvnivå i miljøet. 

– Brosme kan ta opp mye kvikksølv via byttedyrene, mens krabbe spiser det den finner på sjøbunnen og får trolig i seg metallisk kvikksølv direkte fra sedimentet, forklarer Frantzen.

Har inkludert ytterligere resultater

I 2021 ble også en rekke andre metaller inkludert i rapporten fra overvåkingen. Når forskerne analyserer for kvikksølv, så får de også data på arsen, kadmium, bly og selen. Arsen, kadmium og selen viste relativt høye nivåer, sammenlignet med det som er målt i krabbe tidligere andre steder ved kysten. 

Kadmiumnivået i brunmat av krabbe var særlig høyt. Det finnes ikke grenseverdier som gjelder brunmat, men brunmat har generelt mye kadmium.  Mattilsynet advarer folk flest mot å spise brunmat ofte, mens barn, gravide og ammende bør unngå å spise brunmaten.

– Det er mulig at dette skyldes forurensning fra ubåtvraket, men det er ikke mulig å fastslå det sikkert, da det også kan ha andre årsaker, sier Frantzen og legger til:

– Disse stoffene har vært en del av analysene våre i alle år, men vi har kun satt søkelys på kvikksølvnivåene tidligere. Selv om et vrak trolig kan gi annen forurensning, er det kvikksølv som utgjør den store forurensningen her. 

Overvåker kvikksølv i sjømat

Filet av totalt 66 brosmer ble analysert i 2021. Av disse hadde kun fem fileter kvikksølvnivå som var noe over grenseverdien for mattrygghet i Norge og EU. Den ene fisken var fisket ved vraket, de fire andre var fisket fire nautiske mil sør for vraket. 

Gjennomsnittsnivået for disse prøvene var noe lavere enn gjennomsnittet for perioden 2005-2021, hvor totalt 75 av 1259 brosmer har hatt kvikksølvnivå over grenseverdien for mattrygghet. Disse har vært jevnt fordelt mellom vrakområdet og referanselokalitetene lenger nord og sør.

Ingen økning av kvikksølv i krabbe

Forskerne har også tatt prøver av klokjøtt og innmat fra 69 taskekrabber. Klokjøttet hadde et kvikksølvnivå godt innenfor grenseverdiene for mattrygghet. 

– Vi så at nivået av kvikksølv i klokjøtt var lavere fire mil sør for vraket, sammenlignet med områdene ved vraket og fire mil nord for vraket, sier Frantzen.

I innmat av krabbe var det høyest konsentrasjoner av kvikksølv ved vraket, lavere fire nautiske mil nord og aller lavest fire nautiske mil sør for vraket. Dette har også blitt observert tidligere hos krabbe. Det finnes ikke en grenseverdi som gjelder for innmat.

Det er ikke noe som tyder på at det har vært noen økning i kvikksølvnivå hos krabber ved U-864 i perioden overvåkingen har foregått.