Nytt sjøanlegg gjør havforskningen mer miljøvennlig

Forskningsstasjonen til Havforskningsinstituttet (HI) i Austevoll utenfor Bergen har siden oppstarten i 1978 vært sentral i norsk og internasjonal havforskning. Stasjonen har gode fasiliteter både på land og i sjø, som gjør at vi kan følge fisk og skalldyr gjennom hele livssyklusen. 

– Det gjør det mulig å kjøre eksperimentelle studier gjennom ulike livsstadier, størrelser og kvaliteter. Opp igjennom årene har omtrent 50 ulike arter vært gjenstand for ulike forsøk hos oss, fra kveite og torsk til berggylt og rognkjeks, forteller en stolt stasjonssjef, Kjetil Stensland.

Mer miljøvennlig anlegg

Nå har sjødelen av forskningsstasjonen gått igjennom en solid opprustning. Anlegget er like stort som det gamle, men er fullpakket med moderne forskningsutstyr.

– Vi har valgt et anlegg med løsninger som både gir mulighet for bedre forskning og forskning på nye måter områder. Det har vært viktig å både redusere miljø- og klimaavtrykk, samtidig som vi får nye og bedre muligheter. Ved å legge solceller på takene og en elektrisk arbeidsbåt har vi tro på at vi oppnår det, forklarer Øystein Brun, direktør for teknisk infrastruktur ved HI.

Kan overføre store datamengder i sanntid

Det nye sjøanlegget, bygget av Os-firmaet Nor-Mær, består av 16 merder, en egen flytekai og et foringsanlegg.

Fôringsanlegget er spesialdesignet for at HI skal kunne utføre forsøk, også på fôring i små og større enheter. Opp til 24 tonn kan lagres i siloene. Det hele styres digitalt.

I tillegg er det montert strøm og fiber langs hele anlegget. Det sikrer at det kan overføres store mengder data i sanntid. Crimac er et av flere prosjekt som trenger nettopp slike muligheter. De jobber med tolking av bredbåndsakustikk og «akustiske dialekter».

Ekkoloddene har de siste årene hatt en stor utvikling. I dag er ikke bare en fisk en fisk, men de kan se på alt fra svømmeblæren til atferd. Under feltarbeid lagrer de massive mengder med akustisk data.

790 solcellepaneler rikere

Stasjonen har også fått rikelig med solcellepaneler på flere bygninger. Til sammen skal de høste 233.000 kwt med energi i året. 

Totalt er det en besparelse på 85 tonn CO₂ for miljøet. 

– Solcellene sørger for at ti prosent av all strømmen vi bruker årlig kommer fra solenergi, sier Steinsland.

Solcellepanel på taket på bygningsmassen på forskningsstasjonen i Austevoll. Video: Christine Fagerbakke/HI