Nye anslag: Fritidsfiskere lander 2160 tonn torsk i Troms og 73 tonn i Hordaland per år

Det er noen av funnene i en ny vitenskapelig artikkel med bakgrunn i den store fritidsfiskeundersøkelsen.

Over flere år kartla forskerne fritidsfiskere i utvalgte pilotområder ved hjelp av feltintervju, telefonintervju, fangstdagbøker og Fiskeridirektoratets turistfiskeregister. Hovedmålet var å utvikle metoder for å finne ut hvor stort uttak av fisk fritidsfiskere står for.

– Fangstene er betydelige

De nye beregningene bekrefter at uttaket av fisk er vesentlig, særlig for enkelte arter.

– Vi har gode anslag for torsk og sei i begge fylkene. Mange av de andre artene er høyst usikre for eksempel på grunn av få registreringer, sier havforsker Keno Ferter.

I Troms landet fritidsfiskere anslagsvis 2160 tonn torsk og 104 tonn sei. De fikk mer fisk enn det på kroken, men slapp ut henholdsvis 20 og 48 prosent – oftest fordi fiskene var for små.

I Hordaland landet fritidsfiskere anslagsvis 73 tonn torsk og 154 tonn sei, etter å ha sluppet ut 39 prosent av totalfangstene.

Mindre, men likevel mer i Hordaland

– Uttaket av torsk i fritidsfiske er betydelig større i Hordaland enn i Troms når vi sammenligner med det kommersielle kystfisket i områdene.

I Troms er det totalt sett mer fisk å få, og det er i tillegg et stort fiskeri på skrei.

– Resultatene viser at innhogget fra fritidsfisket er såpass stort for noen arter, at vi bør ta høyde for det når vi beregner bestandsstørrelsen. Og videre når vi gir råd for hvor store fiskekvotene maksimalt bør være, sier Keno Ferter.

– For eksempel er det viktig å ta høyde for i forvaltningen av en kysttorskbestand som sliter.

I dagens kvoterådgiving for kysttorsk er det lagt inn en buffer på circa 12 000 tonn for fritidsfiske nord for Stad. Forskerne ønsker å få mest mulig presise anslag.

Turister og fastboende fanget like mye

Analysene antyder også at fastboende og turister står for omtrent like store deler av torskefangstene.

– Men her må vi understreke at fangstene gjelder fiske med stang, snøre og juksa fra båt.

– Fastboende er nok overrepresentert i fiske med stang fra land eller fiske med teiner, garn og ruser. Så bildet ville blitt annerledes om vi også hadde inkludert tall derfra, sier Keno Ferter.

Turister kan reglene bedre

Fire av fem fritidsfiskere som forskerne intervjuet i felt hadde dårlig kunnskap om reglene for minstemål, for eksempel på torsk. 

Her er turistene de flinkeste i klassen med bedre kunnskap om reguleringer enn fastboende.

– Mange fisketurister setter seg inn i regelverket før de drar til Norge. Turistfiskeanlegg er også pliktige til å gi gjestene innføring i reglene, sier Ferter.

På direkte spørsmål om minstemålet på torsk i Hordaland, kunne 47 prosent av de spurte som bodde på turistfiskeanlegg svare riktig. Blant de øvrige svarte kun 18 prosent riktig. 

En mannehobby

I Troms var 93 prosent av de intervjuede fritidsfiskerne menn, og 81 prosent i Hordaland.

Rundt halvparten bodde på turistfiskeanlegg – og et klart flertall av disse igjen var tyskere.

I Troms var turistfiskemiljøet mer internasjonalt.

Se figur:

Opphavslandene til gjestene på turistfiskeanlegg. Brun søyle er basert på feltintervju i båt, mens den blå er basert på intervjuer på turistfiskeanleggene. (Figur fra den vitenskapelige artikkelen.)

– Troms er et internasjonalt og eksklusivt turistfiskemål. Men Hordaland er veldig lett tilgjengelig for tyskere med bil, forklarer Ferter.

Forskning på fritidsfiske er ikke enkelt

Forskerne slår fast at det er en svært vanskelig oppgave å skaffe gode fangstanslag fra fritidsfisket.

– Det er en balanse mellom ressursbruk og pålitelighet. Våre feltundersøkelser viser at vi ikke kan basere fangstanslag på kun selvrapportering. Mange rapporterer unøyaktig eller gjør feil, sier Ferter.

– Samtidig er det veldig ressurskrevende å farte rundt på sjøen i vår kronglete kyst for å intervjue folk, sier Ferter.

I artikkelen foreslår forskerne en rotasjonsordning der man gjør feltundersøkelser i et par fylker per år. Når hele kysten er dekket, starter man om igjen.

– Det vil også være viktig å få grep om fangster i stangfiske fra land og fra faststående redskaper, avslutter Ferter.

Referanse

Ferter, Keno, Håkon Otterå, Mary Christman, Alf Ring Kleiven, Marc Simon Weltersbach, Sofie Gundersen, Christine Djønne et al. "Integrating complementary survey methods to estimate catches in Norway’s complex marine recreational hook-and-line fishery." ICES Journal of Marine Science (2022). https://doi.org/10.1093/icesjms/fsac216