Nye regler om PFAS: Dette vet vi om stoffene i sjømat

PFAS er en stor gruppe med menneskeskapte syntetiske stoffer som har blitt brukt i en lang rekke produkter i mer enn 50 år. Per- og polyfluorerte alkylstoff, som de kalles av fagfolk, produseres mange steder i verden, men ikke i Norge. I dag finnes det mer enn 10 000 kjente PFAS-forbindelser, men inntil nylig har kun to av disse vært strengt regulert i EU og Norge.

– Problemet med disse stoffene er at de er varige. De kan derfor hope seg opp i miljøet, der dyr lever og mat produseres. Dermed kan de til slutt komme tilbake til oss mennesker gjennom maten vi spiser, og de kan ha giftige effekter, sier HI-forsker Stig Valdersnes.

HI er referanselaboratorium

Norge og flere andre land ønsker å forby alle PFAS-er, og i tillegg innfører EU og Norge i 2023 grenseverdier for PFAS i mat. Det vil si at det for første gang er kommet regler om hvor mye av disse stoffene som kan være i mat som skal selges og omsettes.

– Havforskningsinstituttet er Norges nasjonale referanselaboratorium for PFAS i sjømat, og vi undersøker også PFAS i miljøet. Det vil si at vi samler inn data om forekomst av PFAS i både miljø og sjømat, for å kunne gi best mulig råd til myndigheter, forvaltning og samfunnet, sier Valdersnes.

At HI er nasjonalt referanselaboratorium betyr at instituttet representerer den høyeste nasjonale kompetansen på dette området.

Viktig metodeutvikling

I tillegg til å overvåke sjømaten, er en viktig del av jobben til Valdersnes og forskerkollegaene å hele tiden utvikle og forbedre analysemetodene som brukes.

– Metodeutvikling er en kontinuerlig prosess. Og siden alt av PFAS nå er foreslått å bli forbudt, er det nødvendig med analysemetoder som kan undersøke forekomsten av de tusenvis av kjente og ukjente PFAS-ene som eksisterer, sier Valdersnes.

– Økende krav til å finne lavere nivåer enn tidligere, i tillegg til flere nye tekniske krav til analysemetodene, gjør det nødvendig å tenke nytt når det gjelder fremtidig analysemetodikk, legger han til.

Kort fortalt: At det kommer lave grenseverdier krever mer følsomme analysemetoder. Eller sagt på en forenklet måte: Når man skal lete etter enda mindre biter enn tidligere, trenger man et sterkere glass i mikroskopet.

– Og den metodeutviklingen er vi godt i gang med på HI, sier Valdersnes.

Har overvåket PFAS siden 2007

PFAS er imidlertid ikke et nytt stoff på HIs laboratorier.

– Vi har overvåket PFAS i sjømat siden 2007, og har derfor et stort datamateriale som er publisert i rapporter, vitenskapelige artikler og i Sjømatdata-portalen vår, sier forskningssjef Monica Sanden.

I overvåkningen de siste årene ser HI-forskerne oftest at PFAS er under målbart nivå i de aller fleste prøvene (se faktaboks).

– De fleste målbare konsentrasjonene gjelder for et stoff vi kaller for PFOS. Og de siste årene har nesten ingen prøver hatt målbare konsentrasjoner av de tre andre stoffene, PFOA, PFNA og PFHxS, som er omfattet av de nye grenseverdiene, sier Sanden.

To nye PFAS-prosjekter

Havforskningsinstituttet har nettopp fått bevilget to nye forskningsprosjekter fra Norges forskningsråd som skal se på PFAS-er i marine økosystemer og i sjømat.

– Det er viktig å ha kunnskap om denne stoffgruppen fremover for å kunne se endringer over tid, sier Sanden.