Økt rapportering bidrar til bærekraftig kystfiske

Inntil for noen tiår siden rådde fiskerne «grunnen alene», og var nesten enerådende som næringsaktør på kysten. Dette har forandret seg, og nå er det mange flere aktører som ønsker å bruke kysten, og som kan komme i konkurranse med tradisjonelle kystfiskerier. Vi kan nevne havbruk, vindmøller, gruvedrift, turisme, men også behov for vern av deler av vår natur, og organismene som lever der, i henhold til FNs nye Naturavtale vedtatt i 2022.

For å få mer kunnskap om bestandsstørrelse, fiskeriaktivitet og utbredelse for de kystnære bestandene, samt artsmangfold i fangstene, trenger vi mer data fra fiskeriene. Å sikre bærekraft i det kystnære fisket, er mer komplisert enn utaskjærs. I kystområdene er det ofte små bestander, et stort genetisk mangfold, sjeldne sårbare arter, og det er økende konkurranse om arealene. I tillegg har kystfiskeflåten også store variasjoner gjennom året innen innsats og redskap, noe som også gjør databehovet mer omfattende.

Utviklingen i fiskebestandene

Generelt er det tre typer informasjon vi forskere trenger fra fiskeriene for å kunne vurdere utviklingen av en art/bestand;

1. hvor mye som blir fisket av en bestand,

2. hvor og når fisket foregår, og

3. innsats som kreves for å få denne fangsten

Med disse dataene kan vi beregne fangst per innsats (CPUE). Tidsserier av CPUE er en av de nyttigste metodene en har for bestandsvurderinger for «datafattige» bestander og lokale populasjoner som vi har i kystsonen. Innsats kan grovt sett måles som, fisketid, redskapstype og antall trekk som ligger bak fangstene. Ideelt bør derfor redskapstype, og start- og sluttidspunkt for hver fiskeoperasjon registreres, ikke bare for hele dags- eller turfangster.

De nye bestemmelsene om posisjonsrapportering hvert 10. minutt og elektronisk rapportering (ERS) av dagsfangst for norske fiske- og fangstfartøy under 15 meter, vil gi oss forskere detaljert informasjon om hvilket område fiskebåten fisker i. Dette vil gjøre oss bedre i stand til å dokumentere endringer i fiskeutbredelse i kyst- og fjordstrøk.

For oss er rapportering av anslått fangst via ERS spesielt nyttig for å kunne etablere utvalgsundersøkelser av fangster. Informasjon om bifangst som ikke landes ville ha vært en betydelig forbedring i forhold til dagens rapportering. Slik informasjon er viktig for rødlistevurderinger og miljøsertifisering av fiskerier.

Biologisk prøvetaking fra det kommersielle fisket er en viktig del av bestandsrådgivningen

Det nye elektroniske rapporteringssystemet vil gjøre det mulig for oss å gjøre en slik prøvetaking på en statistisk bedre måte også fra kystflåten. Da kan vi trekke ut tilfeldige landinger fra rapportering i sanntid og sikre oss prøver ved landing.

På samme måte kan vi via ERS-kommunikasjonen be utvalgte fiskere om også ta med ikke-omsettelig dagsfangst til lands for prøvetaking. God dokumentasjon av ikke-omsettelig fangst bidrar til bedre bestandsberegninger av kommersielle arter, og muligheter/potensiale for kommersialisering av nye arter.

Hvordan vi får til dette i praksis er noe vi må diskutere med fiskernes organisasjoner og fiskemottakene.

Arealbruk vs. vern

Det å kjenne til fiskeområdene, fangst og aktivitet fra båter under 15 meter, vil være viktig for å ta hensyn til fiskeflåtens reelle behov for areal langs kysten.

Marint vern seiler opp som en reguleringsmetode for å sikre biologisk mangfold, beskytte stedegne arter, og beskytte kommersielle arter i kritiske livsfaser som reproduksjon og oppvekst. Posisjonsrapporteringen vil gi et mye bedre grunnlag enn tidligere for å vurdere nærmere hvilke reguleringer som har effekt i slike områder.

Selv om den pålagte rapporteringen ikke gir fullstendig informasjon om total fangstsammensetning og detaljert fiskeinnsats per fiskeoperasjon, så åpner det altså for nye prøvetakingsmuligheter. Vi vil nå utvikle metoder og verktøy for hvordan vi skal håndtere de nye dataene. For eksempel i forbindelse med rådgivingen for kysttorsk. Rapporteringen for flåten under 15 meter vil også være en viktig del av vår satsing på kystbestander og lokale populasjoner vi har lite data om.

Vi ser altså på de nye rapporteringskravene som svært nyttige for forskningen – og dermed også for fiskerne og samfunnet generelt.

Rapporteringen gir merarbeid for fiskerne og det er viktig at systemet er mest mulig brukervennlig og at ny teknologi innfases og reduserer behovet for manuelle operasjoner. Dette vil sikre best mulig datakvalitet for forskning og forvaltning.