Andre verdenskrig gjorde at vi for alvor oppdaget den naturlige lyden i havet

Tenk deg at du er ute på sjøen når havet er blikkstille.

Det er ikke en lyd.

Helt stille.

Sånn må det jo også være under overflaten.

Eller?

En ny og ukjent verden

– Det er vanvittig mye lyd nede i havet.

Det sier havforsker Geir Pedersen.

– Vi tenker jo ikke på at det er lyd i vann. Det er på mange måter en ukjent verden for de fleste av oss, sier han.

Lyset, eller skal vi si lyden, gikk for alvor opp for Pedersen da han og forskerkollegaer begynte å få inn lyder fra hydrofonene til Lofoten-Vesterålen havobservatorium.

– Da åpnet det seg en helt ny verden som er utrolig fascinerende, forteller han.

Gjennombruddet i Genevesjøen

Pedersen er ikke den første forskeren som har interessert seg for lyd under overflaten. Både Aristoteles og Leonardo da Vinci funderte på det samme.

Men hvor kjapt beveger lyd seg i vann? Det var det to menn som oppdaget på Genevesjøen i Sveits i 1826.

Den sveitsiske fysikeren Jean-Daniel Colladon og den franske matematikeren Jacques Charles Francois Sturm satt i hver sin lille robåt et stykke fra hverandre. Sturm hadde et hørerør, og Colladon hadde en bjelle under vann og en hammer som var koblet til en fyrstikk. Da han slo på bjellen, tente fyrstikken på en lanterne. Sturm så lyset og begynte å ta tiden til han hørte lyden fra bjellen i hørerøret.

Så inkluderte de avstanden mellom båtene i regnestykket, og vips, så hadde de beregnet hastigheten til lyd under vann.

– De fant ut at lyd forplanter seg mye raskere i vann enn i luft, sier Pedersen.

Colladon og Sturm målte lydhastigheten til 1434 meter i sekundet under vann, mens lyd beveger seg omtrent 330 meter i sekundet i luft.

– De bommet bare med tre meter i sekundet i forhold til det vi vet i dag. Det er ganske imponerende, sier havforskeren.

Pistolreken forstyrret sonarene

Den gjengse oppfatningen var fortsatt at der var relativt stille der nede i dypet.

Helt frem til andre verdenskrig.

Etter første verdenskrig er det en rivende utvikling på sonarer, men på 1940-tallet oppdager amerikanske sjømenn at det er noe som forstyrrer sonarene når de er på jakt etter fiendtlige ubåter.

De hører ganske høylydt knitring – som når man fyrer i peisen med tørr ved.

Hør den spesielle lyden her:

Hva er disse lydene?

– De oppdager at den skyldige er en bitte liten reke med en forstørret klo: pistolreken, forklarer Pedersen.

Når pistolreken lukker kloen raskt, blir det skapt en boble. Og når boblen sprekker, oppstår knitrelyden som forstyrret de amerikanske sonarene.

– Pistolreken bruker denne teknikken til å lamme byttet sitt, sier havforskeren.

Jaktet på sovjetiske ubåter – oppdaget hvalsang

Etter andre verdenskrig kom den kalde krigen, og da etablerte USA et nettverk av lyttestasjoner langs østkysten – for å lete etter sovjetiske ubåter.

– Etter hvert ble disse lyttestasjonene tilgjengelige for forskning, og det var da forskere oppdaget at knølhvalene synger, forteller Pedersen.

Og fremdeles, flere tiår senere gjør forskerne fortsatt nye oppdagelser. Ved hjelp av Lofoten-Vesterålen havobservatorium oppdaget Pedersen og forskerkollegaer nylig at knølhvalsangen endrer seg fra måned til måned og fra år til år.

Snakker sammen over lange avstander

Mye av den naturlige lyden i havet er dyr som snakker sammen.

– Hvaler kan kommunisere med hverandre over flere tusen kilometer, forteller Pedersen.

– De bruker veldig lave frekvenser, ofte under det vi mennesker klarer å høre, legger han til.

Hør knølhvalenes sang her:

Lyden økte 3100 prosent på 50 år

Dyr som snakker sammen, undersjøiske jordskjelv og regn og vind. Det var mye lyd i havet også før vi mennesker begynte med aktivitet der.

– Men vi har bidratt fryktelig mye til å øke lydnivået i havet, sier Pedersen.

Moderne skip, med sine propeller og motordur, har spilt hovedrollen.

Fra 1950 til 2000 doblet skipstrafikken seg, og på verdensbasis doblet lydintensiteten seg hvert tiår i den samme perioden. I 2000 var altså lydintensiteten i havet 32 ganger sterkere enn i 1950. Eller sagt på en annen måte: Den økte med 3100 prosent fra 1950 til 2000.

– Men det var ikke før på 1990-tallet at vi begynte å bekymre oss for støyen der nede, sier Pedersen.

Støy er forurensing

I 2017 ble støy i havet offisielt en del av EU-regelverket, og nå ser man på undervannsstøy som forurensing.

For støy i havet kan gjøre livet vanskeligere for dyrene som lever der.

– Vi vet blant annet at hvaler ikke klarer å kommunisere like langt lenger, sier Pedersen.

Og støyen kan påvirke både individer og grupper.

– Det er på en måte for mye bråk i rommet. Så hvalene må kompensere med å øke styrken eller gå ned i frekvens, forteller havforskeren.

Mye mer å forske på

Det er likevel fortsatt mye forskerne ikke vet om støy i havet og hvordan det påvirker livet der.

– Vi vet at seismikk og eksplosjoner kan skade fisk og hval, men hvordan blir individer og populasjoner påvirket av lyd som ikke er av den dødelige sorten? Skjer det adferdsendringer? Alt dette ønsker vi å finne ut mer om, sier Pedersen.

Det er også grunnen til at store HI-tilknyttede prosjekter som Coastrisk og Barentsrisk nå inkluderer undervannsstøy i risikovurderinger.