Gå til hovedinnhold

Skal vurdere risikoen og fordelene ved å spise sjømat


fersk sjømat i disk

HI-forskerne har sett på publikasjoner fra hele verden når de har satt sammen bakgrunnsdokumentet. 

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

HI-forskere har kartlagt hva vi vet om helse og sjømat - fra alle verdenshjørner. 

I over to år har norske havforskere systematisk gravd seg ned i alt som finnes av publisert materiale om sjømat, næringsstoffer og ernæring på verdensbasis. Hvor trygt er det å spise sjømat? Hvor store mengder sjømat kan vi spise? Og hvor mye farlige stoffer finnes det egentlig i sjømat? 

Helt overordnet har HI-forskerne sett på hva som eksisterer av forskning på hvordan helsen påvirkes av å spise mye eller lite sjømat. Funnene har blitt sendt videre og presentert for eksperter i FNs Matvareorganisasjon (FAO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) i Roma, og skal ende som en egen rapport.

– Vi har blant annet sett spesifikt på hvilken påvirkning kvikksølv har, hvordan kvikksølv og selen samhandler og ikke minst på effekter av dioksininntak, sier forskningssjef Amund Måge.

Dioksiner og PCB er en samlebetegnelse på en rekke organiske miljøgifter. I sjømatsammenheng er likevel kvikksølv den viktigste av miljøgiftene når det gjelder kostråd.

sjømat fra marked
Et av målene med rapporten er å komme med forslag til hva medlemsland kan gjøre for bedre håndtere risikonytte av å spise fisk og sjømat. (Foto: Mariann Kjellevold/HI).

300 sider med grunnmateriale

Det er representanter fra FAO og WHO, som er selvstendige særorganisasjoner i FN-systemet, som sammen skal forsøke å svare på spørsmålene rundt sjømat sammen med uavhengige eksperter. 

De tar utgangspunkt i grunnmaterialet som HI nå har levert fra seg. Det har gått 13 år siden FAO kom med en lignende rapport, og i motsetning til den, skal den nye rapporten også se på om hvorvidt selen gjør kvikksølv mindre giftig.

kvikksølv i prøveglass
Forskerne har blant annet sett på hvordan selen og kvikksølv påvirker hverandre. (Foto: Eivind Senneset/HI).

– At HI er blitt valgt ut av alle marine institutter i verden for å levere dette grunnlaget, viser bare at vi har verdensledende kompetanse på området, og at vi er en hovedbidragsyter på sjømatdata. Og det skal vi også være så lenge Norge er verdens nest største eksportør av sjømat, sier Måge.

En systematisk gjennomgang betyr ifølge forskningssjefen også at mange forskningsartikler har blitt bevisst utelatt. Og arbeidet som har blitt valgt med videre er i utgangspunktet litteratur fra de siste ti årene.

– Det er mye godt arbeid som har blitt valgt bort fordi de ikke møter kriteriene. Noe fordi det ble publisert etter den datoen vi satt som grense. Men det meste fordi analysemetodene ikke er beskrevet godt nok, fordi laboratoriene ikke har riktige godkjenninger eller på grunn av utilstrekkelige beskrivelser av helseutfall og metode, forklarer Måge.

– Men vi sitter også igjen med et godt utvalg av gode og relevante artikler, fortsetter han. 

mann med briller
Forskningssjef Amund Måge har ledet arbeidet med å samle informasjon for FN. (Foto: Christine Fagerbakke/HI).

Egen ekspertgruppe

En av de om lag 20 forskerne som er valgt ut til å være en del av ekspertgruppen som skal ferdigstille rapporten, er HI-forsker Anne-Katrine Lundebye. Hun var også utvalgt i 2010 da den forrige rapporten ble levert.

– Anne-Katrine har blitt holdt utenfor dette arbeidet hele veien, slik at hun skulle være tilgjengelig for å jobbe med rapporten i etterkant, forklarer Måge.

Grunnlagsmaterialet ble presentert for FN i begynnelsen av oktober. Deretter skal ekspertgruppen utarbeide en rapport, som oppsummerer risiko og fordeler ved å spise sjømat.